Overgangen fra skolebasert opplæring til læretid er en av de største utfordringene i utdanningssystemet i Norge.
– Hvert år står rundt én av fire søkere uten læreplass. Flertallet av dem har lovfestet rett til videregående opplæring, sier Evi Schmid, førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning.
Hun skal lede prosjektet Vocational Teachers as Facilitators in the School-to-Work Transition (School4Work), som har fått nærmere 10 millioner kroner fra Norges forskningsråd (NFR).
Schmid forteller at en av de viktigste hindringene for at elevene får læreplass, er mangelfullt samarbeid mellom de mange aktørene som er involvert når læreplassene blir formidlet.
– I prosjektet ønsker vi å se nærmere på rollene som videregående skoler, yrkesfaglærere, bedrifter og opplæringskontor har. Basert på det vi finner, er et av målene å utvikle tiltak og strategier som kan gjøre yrkesfaglærere bedre i stand til å legge til rette for gode overganger.
Skal se på yrkesfaglig fordypning, forskjeller mellom skoler og rangering av søkere
Det er flere aspekter ved overgangen fra skolebasert læring til læretid det trengs kunnskap om, forteller Schmid.
– Vi vet for det første lite om yrkesfaglærernes rolle i formidlingsprosessen og deres rolle i å legge til rette for gode overganger. Vi vet at faget yrkesfaglig fordypning er viktig, men at det er store forskjeller i hvordan det er organisert og lagt opp ved de enkelte skolene.
– Vi vet også lite om hvilken betydning faktorer som gjelder selve skolen har for om noen får læreplass eller ikke. Vi vet ikke om antall elever på skolen, andel minoritetselever og gjennomsnittlig inntakspoeng, sammenlignet med individuelle faktorer som kjønn, karakterer, minoritetsbakgrunn, har betydning.
Hun sier at det spesielt i Oslo-området ofte er elever fra flere skoler som konkurrerer mot hverandre om læreplasser, og at det er grunn til å tro at søkere fra enkelte skoler stiller dårligere enn søkere fra andre skoler. Dette skal de se nærmere på ved hjelp av statistiske data.
– Videre vet vi lite om hvordan bedrifter og opplæringskontor rangerer søkere når de rekrutterer til læreplasser. Overordnet vet vi at blant annet karakterer og antall fraværstimer er viktige faktorer. Ved hjelp av ulike metodiske tilnærminger skal vi se nærmere på hvilken rolle enkelte faktorer spiller i denne prosessen, og hvordan de kan bidra til å forklare eventuell nedprioritering eller diskriminering av enkelte grupper elever.
Kommune og fylkeskommune med på laget
Prosjektet er utviklet av Schmid og hennes kollega, professor Marianne Dæhlen, i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo og Viken/Akershus fylkeskommune. De skal også ha viktige roller videre i prosjektet.
– Fylkeskommunen har det formelle hovedansvaret i formidlingen av læreplasser. Problemstillingen i prosjektet er derfor veldig relevant for våre samarbeidspartnere, sier Schmid.
I tillegg bidrar Fafo og det tyske Bundesinstitut für Berufsbildung (BIBB) i prosjektet. Begge disse institusjonene har mye erfaring med forskning på arbeidslivet, bedrifter og opplæringskontor.
– Jeg gleder meg veldig til samarbeidet med de involverte forskerne og samarbeidspartnerne i Utdanningsetaten og Viken/Akershus fylkeskommune, sier Schmid.
Fakta om prosjektet
- Vocational Teachers as Facilitators in the School-to-Work Transition (School4Work) har fått 9 999 000 kroner gjennom NFR i tildelingen til samarbeidsprosjekter våren 2023.
- Prosjektet skal utvikle kunnskap som yrkesfaglærere kan bruke når de skal hjelpe elevene med overgangen fra skolebasert læring til læreplass.
- Åtte forskere deltar i prosjektet: Evi Schmid og Marianne Dæhlen fra OsloMet, Torgeir Nyen, Silje Andresen og Markus R. Breines fra Fafo, Paula Protsch fra Bundesinstitut für Berufsbildung (BIBB) i Tyskland, samt en stipendiat og en postdoktor som rekrutteres nå.
