Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning ved Institutt for estetiske fag (EST), rommer en bredde av undersøkende og reflekterende praksiser, metoder og begreper som er forankret i drama– og teater/scenisk kunst, ulike former for visuell kunst (maleri, tegning, installasjoner, digitale kunstformer, kunst i offentlig rom, performance) og kunsthåndverk (søm, broderi, mote, design, keramikk, metall).
Art – Practice – Research ved EST har som mål å utvikle både mindre og større forskningsprosjekter i samarbeid mellom ulike estetiske fag og andre forskningsdisipliner.
Prosjektene vil deles gjennom utstillinger, forestillinger og andre kunstbaserte fremstillingsformer, også som publiseringer i relevante tidsskrift og gjennom eksposisjoner på digitale publiseringsplattformer som JAR (Journal of Artistic Research) og VIS.
Målet er å samle KU-prosjekter på Research Catalogue (RC).
Forskningsgruppeleder
Medlemmer
Mer om forskningsgruppen
Forskningsgruppen er opptatt av relasjonen mellom teori og praksis, som påvirker hverandre gjensidig. Presentasjon av kunstneriske arbeid på relevante arenaer gjennom utstillinger og forestillinger m.m., står like sentralt som språkliggjøring av erfaringer gjennom artikler og andre faglige presentasjoner.
Kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt med annen forskning i norsk lov. Vi som har vår kompetanse som universitetsansatte på kunstnerisk grunnlag, har kunstnerisk utviklingsarbeid som basis for vår FoU.
Kunstnerisk utviklingsarbeid er ikke annerledes enn forskning generelt. All forskning søker å utvikle metoder for sitt felt og dele kunnskap.
Derfor er ideen om ‘kunst som forskning’ misvisende i følge Julian Klein, redaktør for JAR (Journal for Artistic Research). Han mener at det ikke dreier seg om kunst som blir forskning, men det sentrale spørsmålet er heller ‘når blir forskning til kunst’? (2017). Det blir den når det tas i bruk kunstneriske metoder for undersøkelser, refleksjon, komposisjon, diskusjon og formidling.
I kunstnerisk utviklingsarbeid sammenfaller ofte flere av disse komponentene i den praktiske prosessen. Forskning som blir til kunst er sensorisk og fysisk, kroppsliggjort, erfaringsbasert kunnskap eller følt kunnskap.
Kunstnerisk utviklingsarbeid undersøker samfunnsaktuelle temaer gjennom kunstnerisk praksis og utøves ofte i tverrfaglige samarbeid.
Kunstnerisk utviklingsarbeid formidles i dag ikke bare gjennom re-presentasjon, men er også innenfor et performativt paradigme ‘ikke representativ’ forskning, som betyr at forskningen forstås som en skapende praksis som produserer noe som ikke var der før.
Kunstnerisk utviklingsarbeid har basis i prosessarbeid hvor selve forskningen og formidlingen av den ofte sammenfaller.
Referanser:
- Haseman, B (2006) A Manifesto for Performative Research, International Australia incorporating Culture and Policy, theme issue “Practice-led Research” (no. 118) s. 98-106
- Klein, J (2017) What is artistic research? (jar-online.net)
- Østern, T.P; Jusslin, S; Nødtvedt Knudsen, K; Maapalo, P & Bjørkøy, I (2021) A performative paradigm for post-qualitative inquiry, Qualitative Research 1-18, Sage Journals (doi.org)
Foto: Fra "Childism" (2015) forskningsprosjekt om iscenesettelse av dokumentarisk materiale av Camilla Eeg-Tverbakk i samarbeid med Petra Fransson og Henriette Slorer.
