Gruppen setter søkelys på kreativ praksis som forskningsmetode, og undersøker hva kreativ praksis kan gjøre og sette i stand, heller enn hva kreativ praksis er og betyr.
Her ser vi altså ikke på kunstnerisk og kreativ praksis som et objekt man studerer (slik som i kunsthistorie), ei heller kun som en måte å tilgjengeliggjøre eller formidle forskningen til et bredt publikum. I stedet ser vi på kunstnerisk og kreativ praksis som en tilnærming og metode som former hele forskningsprosessen (fra unnfangelse til utfall).
Kreativ praksis kan omfatte kunstnerisk forskning, men strekker seg også utover det rent kunstneriske. Det kan forståes som forskjellige måter å se, sanse og tenke på som skaper nye muligheter for materielle intervensjoner i, samt en kritisk sanselighet for, verden omkring oss.
Disse praksisene kan ta mange former, men det de har til felles er at de muliggjør en åpen og eksplorativ utforskning av verden, en utforskning som er godt rustet til å møte en rekke forskningsfloker, ikke minst de som dreier seg om sanselige opplevelser, fantasi og forestillinger, «rotete» hverdagsliv og erfaringer, og det ukjente, hvilket alle er viktige aspekter ved forskning som vil adressere økende sosiale og miljømessige utfordringer.
Gruppen knytter til seg forskere fra et bredt og tverrfaglig felt innenfor visuell kunst og scenekunst, samfunnsvitenskap og humaniora.
Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, kunst i samfunnet, visuell kunst, teatervitenskap, design, kulturstudier, geografi, byforskning, geohumanities, urban humanities, miljø humaniora, filosofi, antropologi, sosiologi, deltakende- og aksjons forskning, bærekrafts- og organisasjonsstudier.
Foto: Nasjonalmuseet / Vidar Ibenfeldt
Forskningsgruppeleder
Medlemmer
Mer om forskningen
Forskningsgruppen er tilknyttet, og henter inspirasjon fra, det voksende, tverrfaglige feltet «GeoHumanities» (GeoHumaniora).
Feltet peker på hvordan geografiske konsepter som rom, sted, landskap og miljø utforskes og utvides på tvers av kunst- og humanistiske fagdisipliner.
Feltet er også et tilsvar til nye retninger innenfor teori (f.eks. den «romlige vendingen» i humaniora og samfunnsvitenskapen), politikk (f.eks. pressende miljøutfordringer, samt spørsmål rundt sosial rettferdighet, tilhørighet og ekskludering) og praksis (f.eks. anerkjennelsen av potensialet kunstnerisk- og kreativ praksis-ledet forskning har for å mobilisere kunnskap på tvers av disipliner og til å innlemme levd kunnskap og hverdagsekspertisen til aktører utenfor akademia).
Selv om begrepet «GeoHumanities» er relativt nytt, handler feltet om å utvikle og gi en faglig plattform til eksisterende forskning og ikke om å skape noe helt nytt.
