Dataspillet som hjelper nabolag med grønne løsninger

Blomster og andre planter på taket av en bygning. Blokker og annen bebyggelse i bakgrunnen. Fjell og åser bakerst, og himmel med lette skyer øverst.

Spillet kalles «Neighborhood with Climate", og er et simulasjonsspill utviklet for å motivere lokalsamfunn til å ta skritt for å tilpasse seg klimaendringer.

Samtidig som det er viktig å innføre effektive tiltak globalt for å redusere klimaendringer, er det også nødvendig å gjøre tiltak lokalt for å tilpasse seg disse endringene.

– Dette spillet kan være til god hjelp for å gjøre klimatilpasninger i lokalsamfunn, forteller førsteamanuensis Hanne Cecilie Geirbo, som sammen med universitetslektor Maja Åskov Tengstedt og gruppeleder Siri Fagernes fra OsloMet har bidratt til å utvikle spillet, med finansiering fra EØS-midler.

CoAdapt-prosjektet

Prosjektet har med forskere fra ledende universiteter og vitenskapelige institusjoner i Polen, som Warsaw University of Life Sciences og University of Warsaw. Fra Norge er Vestlandsforsking (WNRI) og OsloMet involvert.

De som har utviklet spillet kommer fra et bredt spekter av fagområder: landskapsarkitektur, geografi, klimatologi, hydrologi, landskapsøkologi, dendrologi, miljøingeniørfag, zoologi, arkitektur, sosiologi, datavitenskap og spilldesign.

Forskerne fra OsloMet har kompetanse i menneske-maskin-interaksjon, det vil si hvordan mennesker samhandler med datamaskiner, noe som gjør dem i stand til å gi innspill til spilldesign.

Lokale løsninger viktig særlig i byene

Klimaendringer påvirker alle lokalsamfunn, men kan bli spesielt akutte i byer og tettsteder. 

Store byer kan for eksempel generere mer varme på grunn av menneskelig aktivitet og høye konsentrasjoner av bygninger, og byinfrastrukturen er ofte ikke designet for ekstreme værforhold som kan følge med klimaendringer.

Derfor legger "Neighborhood with Climate" vekt på proaktive løsninger som kan brukes lokalt, særlig i byene. Det kan være ulike tiltak fra å forbedre mikroklimaet til å håndtere store mengder regnvann.

– Da er det viktig at vi får med alle. At det ikke bare er noe byplanleggerne jobber med, eller noe som folk som er spesielt opptatt av klima og miljø engasjerer seg i. Men at vi får mobilisert bredt for å få folk med på å skape klimatilpassede byer.

Ditt eget nabolag som spillbrett

– Da handler det om å prøve å konkretisere for folk hvordan de kan bidra til klimatilpasninger i sine nabolag. Derfor har vi i dette spillet brukt åpne kartdata for å lage spillflater for konkrete nærmiljø.

Dermed blir det mulig å spille på et brett som man faktisk kjenner igjen, og ser at man hører til. At du faktisk spiller i en virtuell representasjon av nabolaget ditt, og ikke et tilfeldig sted.

Og gjennom å delta i et spill, kan du også innta en posisjon som du vanligvis ikke har. Da kan du teste ut hvordan det går når du innfører ulike tiltak i spillflaten, som jo er en tegning av ditt eget nabolag. Du kan prøve å teste ut ting du vanligvis ikke ville gjort, slik at du ser konsekvensene av det.

Maja til venstre, og Hanne spiller her en fysisk  variant av spillet, med brikker i flere farger, kort og spillbrett i papir.

Her prøver Hanne Cecilie Geirbo og Maja Åskov Tengstedt ut en fysisk variant av spillet. Foto: Olav-Johan Øye

Spille inn miljøtiltak i nabolaget

Spillerne kan for eksempel legge inn trær, klatreplanter og blomsterenger for å gi skygge og redusere temperaturen.

De kan også legge inn regnhager og bassenger for å håndtere regnvann og redusere risikoen for oversvømmelser.

De kan dessuten velge å legge inn planter som kan fremme biologisk mangfold i et urbant miljø.

– Når du har lagt til elementer, da kan du få opp et bilde av hvordan det vil se ut og hvordan det vil komme til å fungere. Og spillflaten er jo 3D, som du kan navigere deg inn gjennom.

– Du kan få ut forskjellige scenario også, som viser forskjellige situasjoner. Det kan for eksempel være kraftig regnskyll eller ekstrem varme.

Spesielle algoritmer gir spillerne muligheten til å se hvor effektive de valgte løsningene er. De kan sjekke om de bidrar til for eksempel å forbedre luftkvaliteten, redusere lufttemperaturen, fange regnvann, fremme biologisk mangfold, og om de er kostnadseffektive.

Verktøy for dialog og engasjement

– En viktig ting med dette spillet, er at det er lagd for å skape dialog ved at man skal kunne sitte sammen med naboene sine og diskutere ting underveis.

– Poenget er at det skal være noe man kan gjøre for å skape engasjement og lage en diskusjonsarena.

Det kan for eksempel være et styre i et borettslag som benytter seg av det. Og man kan bruke dette som et samhandlingsverktøy med folk som bor i nabolaget. Man kan også koble på byplanleggere, for eksempel.

På denne måten kan man få innspill til hva folk ønsker seg, diskutere hva som er realistisk, og hva man kan få til.

For å gjøre spillet enda mer tilgjengelig, er det også laget som et fysisk brettspill, med visse begrensninger i funksjonalitet.

Spill som etterligner virkelige situasjoner

På engelsk kalles slike spill «Serious Games», det er spill som kan simulere virkelige situasjoner, og som dermed kan være nyttige verktøy for trening, planlegging og beredskap. De blir i økende grad brukt som beslutningsstøtteverktøy.

Det er en type spill man kan se mye av innen forskjellige områder som utdanning, beredskap og sikkerhet, planlegging og politikk, og miljø og bærekraft. Det kan være særlig aktuelt til å forberede seg på en miljøkrise.

Spillet testet i Warszawa

I samarbeid med byen Warszawa ble spillet testet ut i seks forskjellige boligområder i byen. Nesten 80 deltakere, inkludert lokale ledere, samfunnsaktivister og «hagegeriljaer», deltok.

Spillet viste seg å være et effektivt verktøy for å inkludere forskjellige generasjoner av innbyggere i diskusjonen om hvilke tiltak som er gjennomførbare nok til å kunne brukes, samt få fram hvilke klima- og miljømessige, og sosiale fordeler de kan ha.

Spillet skal nå være tilgjengelig online for innbyggere over hele Polen, noe som kan gi dem en innovativ og engasjerende måte å håndtere de presserende problemene med klimaendringer på.

Spenninger i utviklingen av spillet

I utviklingen av spillet kunne det bli diskusjoner og spenning mellom ulike fagfolk og spillutviklerne, mellom fagkunnskap og kunnskap om spilldesign. Fagfolkene ville gjerne ha med detaljer de mente var viktige, mens spillutviklerne var opptatt av å få det til å fungere som et spill.

– Så vi måtte forenkle en del. Hvis det blir kjempekomplekst, får du det ikke til å fungere som et engasjerende og morsomt spill. Samtidig måtte det faglige bli ivaretatt på en forsvarlig måte, avslutter Geirbo.

Mer om “CoAdapt – Communities for Climate Change Action” (coadapt.pl).

Illustrasjonsbildet øverst i artikkelen er fra takparken på Økern Portal.

Kontakt

Laster inn ...

Flere saker om teknologi og miljø

Mjøstårnet som er bygd i kryslaminert tre. Vann fra Mjøsa i forgrunnen, lettskyet himmel og lave åser i bakgrunnen. Parkområde med benker til venstre.
Tre vinner fram som byggemateriale

Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.

Bygging av det nye nasjonalmuseet med betongkonstruksjoner. Byggekran i midten og den gamle Vestbanebygningen til venstre. blå himmel i bakgrunnen.
Mer miljøvennlig betong gir store utslippskutt

Sementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst.

Regjeringsbygget i Oslo en mørk kveld eller natt. I flere rom står lysene på.
Hvordan spare mer energi i bygg? En digital «tvilling» kan være løsningen.

Bygg står for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nå utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjør det mulig å spare mye mer energi.

Fra vannrenseanlegg. Et baseng fylt av kloakk med belyst betongtak over.
Slik kan kloakk bli miljøvennlig drivstoff

Det du spyler ned i toalettet blir miljøvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prøver nå å gjøre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljøvennlig ved hjelp av kunstig intelligens.

Publisert: 07.03.2025
Sist oppdatert: 07.03.2025
Tekst: Olav-Johan Øye
Foto: Svein Nordrum / Samfoto