Depresjon: – En fjerdedel av oss vil bli rammet i løpet av livet

Mann sitter ute på benk med ryggen til og ser utover landskap.

–  En fjerdedel av oss vil bli rammet av depresjon i løpet av livet, sier Rune Jonassen, som er klinisk psykolog og professor ved OsloMet.

Depresjon er blant de vanligste psykiske lidelsene, bare angst og fobier er mer utbredt. I Norge blir cirka en av ti rammet av depresjon hvert år (nhi.no).

Samtidig er det også den psykiske lidelsen som er den vanligste årsaken til at mennesker trenger behandling.

–  Depresjon rangerer også over alle andre psykiske plager i tapte år og kostnader for samfunnet, forteller Jonassen.

De typiske tegnene på depresjon

Noen typiske tegn på depresjon er at vi blir triste, nedstemte og får dårlige tanker om oss selv, eller at vi mister energi, interesse og glede.

Depresjon

En psykisk lidelse som er kjennetegnet av et knippe karakteristiske symptomer, slik som nedtrykthet, tristhet, tomhetsfølelse, redusert initiativ og interesse for andre.

Symptomene og graden av depresjon varierer fra person til person. Samlebetegnelsen depresjon kan deles inn i depressiv episode og tilbakevendende depressiv lidelse. Innenfor disse inndelingene kan man skille mellom mild, moderat og alvorlig depresjon.

Alle mennesker kan føle på tristhet, tomhet eller nedtrykthet gjennom et liv uten at de nødvendigvis har en depresjon. Hvis plagene varer over tid og påvirker hverdagen på flere måter, kan det derimot være grunn til å søke hjelp.

Trenger du hjelp? Da kan du lese mer om hva du bør gjøre på Rådet for psykisk helse sine nettsider (psykiskhelse.no).

Typisk adferd er at man trekker seg unna sosiale sammenhenger, får dårlig appetitt, sover dårlig, blir engstelig og føler på en eksistensiell indre uro.

– Dette kan gå på bekostning av evnen til å tenke klart. Du kan dermed få konsentrasjonsproblemer og problemer med alt fra å huske til å ta viktige valg.

Hjernen liker ikke stress over tid

En typisk vei inn i depresjon kan være når noen har stått i en krevende situasjon over tid.

– Hjernen vår er veldig god til å tilpasse seg, men den liker ikke så godt langvarig belastning og stress som bygger seg opp over tid, forteller han.

Da skifter hjernen strategi fra å ville løse situasjonen, til å trekke seg tilbake. Det er disse tilbaketrekningssymptomene som er veldig typiske ved depresjon.

Portett av forskeren.

Professor Rune Jonassen ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Trekker seg vekk

– Personen trekker seg vekk også fra det vi vet beskytter mot psykiske plager, slik som sosiale sammenkomster, sunn og regelmessig mat, fysisk aktivitet og nok søvn.

En depresjon kan også oppstå hvis du opplever noe som ligner på et traume, altså et brudd i opplevelse av mening og sammenheng.

–  Når vi eksempelvis opplever samlivsbrudd, føler oss mistrodd eller anklaget, eller når vi blir rammet av fysisk eller psykisk sykdom, kan dette altfor lett fortolkes til at vi har liten verdi.

Noen er ekstra sårbare

–  Mange mennesker liker å tenke at det som ikke ødelegger oss gjør oss sterkere. Slik er det dessverre ikke med depresjon, sier Jonassen.

Hvis du har hatt en depresjon tidligere, står det nemlig øverst på lista over det som gjør deg ekstra sårbar for depresjon.

–  Depresjon kan være et tilbakevendende fenomen som går gjennom hele livet. Minst halvparten av dem som har hatt en depresjon tidligere, opplever det igjen. Dessverre er det slik at de som har en historie med depresjon, i snitt får nye episoder mellom fem og ni ganger i løpet av livet, forteller Jonassen.

Andre ting som kan gjøre deg ekstra sårbar for depresjon er stress over tid, belastende erfaringer gjennom livet eller lite støtte fra familie og venner. I tillegg kan for eksempel rusbruk, dårlig helse og kroniske smerter gjøre deg mer utsatt.

– Samtidig kan sosial støtte og nære relasjoner gjennom livet gi god beskyttelse mot depresjon.

Vanskelig å stå imot

Hjernen vår er ekstremt tilpasningsdyktig på godt og vondt.

–  Hvis du har hatt en depresjon før, er det nesten som å ha gått opp en sti i hjernen. Du kan da enklere falle tilbake i et opptråkket mønster, særlig i perioder hvor du har lite overskudd og energi.

Jo flere depresjoner du har hatt, jo vanskeligere er det å kvitte seg med dette mønsteret, forteller Jonassen.

–  Alle vet at det er lurt å spise, sove, trene og ikke tenke negativt om seg selv. Men følelsen av nedstemthet og utmattelse er en ekstremt sterk driver.

Det er enormt vanskelig å jobbe mot dette alene, selv om du har kunnskapen om hva som er bra for deg rent intellektuelt.

–  Hjernen vil ikke deg egentlig godt eller vondt, men den ønsker å være slik den er og bruke minst mulig energi på det.

Når bør du oppsøke hjelp?

Så når bør du oppsøke hjelp? Selvmordstanker er i en særstilling.

–  Det er noen symptomer som er farlige. Hvis du føler at du sitter veldig fast og har tanker om å ville forsvinne, skade deg selv eller ta ditt eget liv, da skal du oppsøke hjelp med én gang, sier Jonassen.

Hvis du ikke allerede er i behandling og har en kriseplan derfra, vil lokal legevakt være naturlig førstehjelp.

Han mener også at personer som har hatt en eller flere depresjoner før, bør være ekstra oppmerksomme hvis de får nye symptomer.

–  I tillegg passerer du en grense hvis du ikke klarer å stå i jobb eller får det veldig vanskelig i relasjoner rundt deg. Da kan det være lurt å oppsøke hjelp.

Det har også noe å si hvordan folk som er glad i deg opplever deg. Hvis de ber deg oppsøke hjelp, kan det være et tegn på at du bør gjøre nettopp det.

Hvis du ikke trenger akutt hjelp, er fastlegen din et naturlig sted å starte. Noen har også bedriftshelsetjenester som har psykologtilbud.

Mulig å bli frisk

Heldigvis er det mulig å komme seg ut av en depresjon. Det finnes både terapi og medisiner.

–  Det aller viktigste er å tilpasse behandlingen til hver enkelt. Det som virker for noen, virker ikke for alle.

Han forteller at det er vanlig å kombinere terapi med for eksempel antidepressiva, særlig hos voksne med mer alvorlige former for depresjon.

 –  For å lykkes med behandlingen, er det uansett avgjørende at terapeuten og pasienten er allierte. At det er god personlig kjemi mellom dem og at de er enige om mål og metode for behandlingen. Du skal ikke behøve å være redd for at terapeuten vurderer deg eller anvender metoder der du ikke får medvirke.

–  Depresjon er en samlebetegnelse på psykologiske tilstander som kommer og går. Heldigvis opplever veldig få kronisk depresjon som ikke blir bedre gjennom behandling eller går over av seg selv, avslutter han.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Tankefull ung mann.
Voksne med ADHD sliter oftere med angst og depresjon enn andre

Det kan være flere grunner til det, kommer det frem i fersk forskning fra OsloMet.

Illustrasjonsbilde av to kvinner som snakker med to helsepersonell.
Hva trenger pårørende til pasienter i selvmordsfare?

Ny studie viser at noe av det viktigste helsepersonell kan gjøre, er å ta på alvor de erfaringene pårørende har med pasienten, og formidle håp.

Et illustrasjonsbilde av en kvinne som holder et glass med vann og en pille i hånda.
Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykisk

Ungdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie.

Illustrasjonsbilde av en mann som sitter på bakken og ser utover mot vannet.
Arbeidsgivere er skeptiske til søkere med psykiske helseproblemer

Åpenhet om psykiske plager lønner seg ikke for jobbsøkere. Martin er en av mange unge som har fått erfare det.

Kvinne med sår og blåmerker på armen
Ungdommer om selvskading: – Hadde så vondt inni meg at jeg var desperat etter å fjerne smertene

En studie blant norske videregåendeelever gir flere overraskende svar om hva som ligger bak selvskading.

Siluetten av ein person som går mellom mørke tre og skya himmel i bakgrunnen.
Sjølvmordsforsøk blir etterfølgt av skam

Forskar May Vatne har intervjua ti personar som overlevde sjølvmordsforsøk.

Ung kvinne går ned trapp mens hun bærer en laptop i høyre hånd og holder fast i rekkverket med venstre hånd.
Hvordan hjelpe unge som sliter psykisk?

OsloMet-forskere har flere forslag til hva som kan gjøres på skolen og i hjemmet.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 18.11.2022
Sist oppdatert: 21.11.2022
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Stian Schløsser Møller / Samfoto