English version

Bør elver ha samme rettigheter som mennesker?

Elv med elveleie

Hva jobber du med nå for tiden? 

Mye av tiden går med til mitt nye forskningsrådsfinansierte prosjekt Riverine Rights, som hadde formell oppstart den 1. juli i år. Hensikten er å studere erfaringene fra New Zealand, Colombia og India – tre veldig ulike land, men som alle tre har hatt vedtak om å gjøre elver til juridiske personer, eller rettssubjekter.

Forholdet mellom mennesket og natur har fått fornyet aktualitet grunnet koronapandemien. Hva gjør Elver som juridiske personer til et viktig forskningsprosjekt?

Å tenke på elver som personer bryter jo med vår vanlige forståelse, og fremstår vel ved første blikk bare som rart. Men når elver tilkjennes rettigheter, som i disse tilfellene vi skal studere, innebærer det en helt ny måte å gi naturen et rettsvern. Vi vet at dagens utvikling truer naturens tålegrenser, uten at vi hittil har klart å gjøre særlig mye med det. Kan slike juridiske nyvinninger innebære elementer til bedre måter å håndtere forholdet mellom samfunn og natur på? Det er det viktige spørsmålet som ligger til grunn for prosjektet vårt.

Hva vil det innebære å innvilge elver og annen natur juridiske rettigheter?

Dette er en ide som har vært aktivt diskutert innen miljørett de siste femti årene, men som først har blitt gjennomført nå nylig. Vi vil fremskaffe ny kunnskap om de konkrete konsekvensene dette har.

Elver som juridiske personer er et tverrfaglig forskningsprosjekt. Hvordan jobber dere på tvers av fagdisipliner? 

Noe av det spennende er at prosjektet bringer sammen jurister og samfunnsvitere. Tradisjonelt har jo disse fagretningene helt ulike måter å arbeide på, og stiller ulike spørsmål. Vi tror at ved å studere tre konkrete juridiske eksempler vil perspektivene våre kunne møtes og gjensidig berike hverandre.

Hva er du aller mest stolt av å ha gjort som forsker? 

Jeg arbeidet med mange ulike problemstillinger, og med ulike metoder. Men det hittil beste forskningsarbeidet mitt er nok doktorgradsprosjektet, der jeg studerte en landsby på Filippinene, og analyserte endringsprosesser gjennom et fokus på kunnskap og moral.

Hvordan ser en skikkelig god forskerarbeidsdag ut? 

Som antropolog er jo den beste forskningsdagen når du er på feltarbeid, en dag der du treffer og får gode samtaler med mange mennesker, og kanskje der du kommer på sporet av interessante hendelser eller mekanismer. Med corona-situasjonen får vi store utfordringer med å gjennomføre et prosjekt som er ment å bygge på langvarig etnografisk feltarbeid. 

Hvem skulle du aller helst tatt en kaffe og en fagprat med? 

En person jeg gjerne skulle tatt en kaffe med er antropologen David Graeber, som dessverre nettopp døde. Han satt dype spor etter seg, både som radikal aktivist og for teoriutvikling innen økonomisk antropologi. Han var et oppkomme av ideer og friske nye synsvinkler på gamle problemstillinger.
 

Fakta om Riverine Rights

Prosjektet vil studere eksempler fra New Zealand, Colombia og India der elver har fått status som juridiske personer med rettigheter. Det er et tverrfaglig prosjekt som kombinerer tilnærminger fra sosialantropologi, juss, samfunnsøkonomi og ressursforvaltning.

I løpet av de siste tre årene har elver fått legale rettigheter som juridiske personer eller rettssubjekter i så ulike land som New Zealand, Colombia og India. Dette er nyskapende konkretiseringer av en mer abstrakt idé om naturens rettigheter, en tanke som lenge har vært diskutert blant forskere, jurister, miljøaktivister, urfolkssamfunn og beslutningstagere. I dette
prosjektet skal vi utforske konsekvensene av denne juridiske nyvinningen gjennom inngående og komparative studier av disse tre eksemplene.

Laster inn ...

Relaterte saker

Smilende jente med hjelm som sykler på veien, to andre syklister skimtes i bakgrunnen
Slik kan Norge halvere klimautslippene innen 2030

SIFO-forsker Torvald Tangeland har flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjøre for å endre Norge i en mer klimavennlig retning.

kvinne med ansiktsmaske i skog, kikker oppover
Nye forbruksvaner kan være godt nytt for klimaet

Har korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode.

sykkelreparatør, ung mann med forkle på i verksted
Slik kan vi endre forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning

Vi må lære å kaste mindre og reparere tingene våre når de går i stykker, viser ny rapport.