15. mars 1962 formulerte president John F. Kennedy de fire grunnleggende forbrukerrettighetene: Retten til trygghet, retten til informasjon, retten til å velge og retten til å bli hørt. Siden ble rettighetene utvidet og vedtatt i FN.
Vi tar velfungerende markeder for gitt
Nå har vi unntakstilstand, med stengte kulturtilbud, reiseforbud, stengte restauranter, stengte frisører og stengte butikker. Hva betyr forbrukerrettigheter i denne situasjonen?
– Alt er på en måte snudd på hodet, sier forbruksforsker Lisbet Berg ved SIFO. Hun forsker på hvordan forbrukerne velger i markedene, og hva som kjennetegner ulike markeder. Hun har fulgt forbrukerpolitikken i EU gjennom mange år, med spesielt fokus på EU-kommisjonens studier av forbrukerne og forbrukermarkedene.
– I koronaens tid blir vi minnet om hvor viktig det faktisk er for vår daglige velferd at forbrukermarkedene fungerer godt. Det er nesten som med luften vi puster inn, vi tar det som en selvfølge og tenker ikke over det før det forsvinner eller forringes.
Høy tillit til myndigheter og markeder
Forbruksforsker Lisbet Berg ved SIFO forsker på hvordan forbrukerne velger i markedene, og hva som kjennetegner ulike markeder. Foto: Eivind Røhne
EU-kommisjonens ferskeste måling av forbrukerforholdene viser at Norge er rangert som nr. 2 i Europa etter Sverige. Studien viser også at forbrukerne i Norge har høyere tillit til myndighetene enn til tilbyderne i markedet, mens det for gjennomsnittet i EU er motsatt. Å ha høy tillit til at myndighetene beskytter forbrukernes rettigheter er særlig, men ikke bare, et skandinavisk fenomen, forteller Berg.
Den høye tilliten til myndighetene ser ut til å smitte over på butikker og produsenter.
– Det tyder på at i land der myndighetene beskytter forbrukernes rettigheter, der vil også tilbydersiden respektere forbrukernes rettigheter, og vinne forbrukernes tillit, sier hun.
Sterke forbrukermyndigheter, med blant annet offentlig finansierte forbrukerinstitusjoner som Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet, kan være god investering i samfunnstillit.
At vi har høy tillit til myndighetene i tider som disse, er veldig bra– Lisbet Berg
– At vi har høy tillit til myndighetene i tider som disse, er veldig bra, sier Berg.
– For en uke siden, før koronaen festet grepet, ville jeg sagt at det viktigste for velfungerende forbrukermarkeder er prisbevisste forbrukere, som aktivt velger de produktene vi vil skal bli værende i hyllene. Og ikke minst at vi må klage når det er grunn til det, fordi tilbyderne trenger informasjonen som ligger i klagene. Det er vi i Norge altfor lite flinke til, utdyper hun.
Hamstring, dugnad og solidaritet
Berg mener at tilløp til hamstring, og bedrifter, kulturtilbud og reiselivsaktører som kan gå konkurs, viser at situasjonen nå på en måte snudd på hodet. Nå er det andre verdier enn kritiske forbrukere som er viktig.
– I dag vil jeg si at markedskreftene, slik vi kjenner dem, ikke kan løse problemet vi står i alene. Nå er det solidaritet, dugnad og samarbeid som gjelder. Vi skal ikke hamstre med tanke bare på oss selv.
De siste dagene har vi sett eksempler på at solidaritet trumfer forbrukerrettighetene. Et opprop på Facebook oppfordrer publikum til å la teatre og kulturinstitusjoner få beholde pengene for kjøpte billetter selv om forestillingen er avlyst. En Birken-deltaker sier at hun ikke vil ha tilbake startkontingenten, for hun vil at Birken skal fortsette neste år. En annen vil heller tape pengene etter en korona-avlyst flyreise enn at flyselskapet går konkurs.
Eksemplene gir håp, mener Berg.
– Heldigvis virker som om folk innser at problemet for alle som kan miste jobbene sine, er mye, mye større enn at vi ikke får gått i teater eller reist til New York.
Ha en god, og annerledes, forbrukerdag 15. mars 2020!
Hvor godt kjenner du forbrukerrettighetene?
EU-kommisjonens siste studie av forbrukerforholdene i Europa, viser at på ja/nei-spørsmål om forbrukerrettigheter var det bare litt over halvparten i Norge som svarte riktig. Det er omtrent som om alle hadde tippet. Test deg selv!
1. Dersom du bestiller et nytt elektronisk produkt pr. post, telefon eller internett, har du da rett til å returnere produktet 4 dager etter at du har mottatt det og få pengene tilbake, uten at du oppgir en grunn?
2. Tenk deg at du har kjøpt et elektronisk produkt for 18 måneder siden som bare slutter å virke uten at det er din skyld. Du har ikke betalt ‘kjøpsgaranti’ og har ingen annen utvidet garanti. Har du da rett til å få det reparert eller erstattet med et nytt produkt uten ekstra kostnader?
3. Tenk deg at du mottar to undervisnings DVD’er i posten uten at du har bestilt dem, sammen med en regning på 200 kroner. Må du da betale regningen?
1. Riktig svar: Ja. (Inntil to uker etter at varen er mottatt i posten)
2. Riktig svar: Ja. (To års garanti ifølge kjøpsloven)
3. Riktig svar: Nei. (Ingen plikt til å betale for, eller sende tilbake, varer som ikke er bestilt)
