Hva er framtidsutsiktene for Ukraina nå?

Jørn Holm-Hansen er seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og ekspert på Russland og det østlige Europa.

Han sier vi kan se for oss flere ulike scenarier, men understreker at dette er tankeeksperimenter, og at alle ikke nødvendigvis er like sannsynlige. 

Slutt på kamphandlingene: interne konflikter 

– Ett utfall er at det blir slutt på kamphandlingene innen kort tid. Men spørsmålet blir hva slags fred og på hvilke betingelser.  

– Hvis du ser på meningsmålingene over tid, så er det flere og flere ukrainere som vil ha en eller annen form for fred, selv om Ukraina må oppgi territorier, sier Holm-Hansen. 

– Hvis Zelenskyj går med på en sånn fredsløsning, så vil han altså faktisk ha mandat fra store deler av befolkningen.

Holm-Hansen sier det internt i Ukraina er uenighet om hvilke konkrete betingelser man er villig til å gå med på. Noen krever grensene tilbake til slik de var før 2014, altså de grensene Ukraina arvet fra tiden som sovjetrepublikk. 

– Det er neppe realistisk, dessverre, selv om det ville vært det riktige ut fra folkeretten og allmenn rettferdighetsfølelse. 

Andre alternativer kan være å godta grensene slik de de facto ble i 2014, da Russland startet krigen ved å annektere Krim-halvøya og gi avgjørende støtte til separatistene i Donbas. 

– Og så kan en annen og enda mer urettferdig variant være at Russland får fylkene Zaporizjzja, Kherson, Donetsk og Luhansk, inkludert de delene av disse fylkene de ennå ikke har okkupert. 

En del av opposisjonen vil se på Zelenskyj som en landsforræder og kommer til å hausse opp en ganske hatsk retorikk mot ham. Da vil du få veldig uforsonlige fløyer, noe som ikke er så gunstig når man skal gjenoppbygge landet. – Jørn Holm-Hansen

Problemet er at en fredsløsning som betyr at Ukraina avgir landområder til Russland, kan skape rom for sterke krefter internt i Ukraina, som vil mene dette er et svik. 

– En del av opposisjonen vil se på Zelenskyj som en landsforræder og kommer til å hausse opp en ganske hatsk retorikk mot ham. Da vil du få veldig uforsonlige fløyer, noe som ikke er så gunstig når man skal gjenoppbygge landet. 

– De som tapte mot Zelenskyj i 2019 står for en etno-nasjonalisme som til dels er ganske sjåvinistisk. Selv om de stort sett står samlet bak presidenten under denne krigen, er det mange som bærer nag til ham.

Holm-Hansen påpeker at enkelte ytre-høyre-grupperinger er innlemmet i det regulære forsvaret med sine egne enheter, og dermed er væpnet. I et pessimistisk scenario kan dette bidra til å destabilisere landet selv om krigshandlingene har stanset.

– En fredsløsning innebærer enda en utfordring. Flyktninger som vender tilbake, kan i verste fall få høre at de stakk når det røynet på og overlot til andre å holde hjulene i gang. Jo bedre støtteordninger de nøt godt av i land som Norge, Tyskland og Polen, desto større er faren for misunnelse, sier Holm-Hansen.

Fortsatt krig: Ukraina utarmes

Et annet scenario er at krigen fortsetter. Hvis det skjer, vil landet svekkes ytterligere.

– En åpenbar forutsetning for å fortsette krigen på lengre sikt, er at amerikanerne snur og fortsetter å bevæpne Ukraina. 

– Selv om det er Europa som har gitt Ukraina mest våpenhjelp, er Ukraina veldig avhengig av amerikansk etterretning og overvåking. Europa kan vanskelig erstatte dette nå. Europa samlet seg nå til en kraftinnsats for å støtte Ukraina med våpen sånn at krigen kan fortsette en stund til. Målet med det er at Ukraina skal stå sterkest mulig når samtaler om fred kommer i gang. 

– Men så lenge krigen fortsetter, er jeg redd enda flere vil reise ut av Ukraina, sier Holm-Hansen. 

– Utvandring har vært et problem for Ukraina også før krigen tok til i 2014. De mest arbeidsføre delene av befolkningen dro til Russland, Polen og Tyskland for å jobbe.  

Allerede i dag anslås det at 25 prosent av innbyggerne har reist fra landet, og at ytterligere 25 prosent av menn mellom 18 og 60 ville reist om det var tillatt.

– En fortsatt krig vil sannsynligvis føre til en ytterligere utarming av Ukraina, med enda flere ødeleggelser og traumer i befolkningen. 

EU-medlemskap: kan skape utfordringer for Europa

Veien mot NATO-medlemskap ser ut til å være stengt slik situasjonen ser ut nå, men hva med EU? 
Ukraina søkte EU-medlemskap rett etter invasjonen i 2022, og har blitt lovet innpass, men Holm-Hansen tror blant annet landbruket kan skape utfordringer for EU.

– Ukraina har et veldig produktivt landbruk. Takket være kollektiviseringen fikk de store bruk, og så ligger landet i det veldig fruktbare svartjordbeltet. Nå er disse kollektivbrukene blitt privatisert og drives som store, lønnsomme kapitalistiske foretak. I fredstid vil de kunne produsere veldig mye landbruksvarer og være en pilar i ukrainsk økonomi.

– Det er akkurat hva EU ikke trenger, for de sliter jo med overproduksjon og bønder som allerede er hissige, blant annet på grunn av EUs Grønne Giv.

– EU har et sinnrikt landbrukssystem, men du skal ikke pirke så mye borti det før alt rakner. Dermed må de kanskje inngå en avtale som gjør at ukrainsk landbruk ikke inngår i EU-systemet. 

Korrupsjon er også en utfordring. 

– Selv om Ukraina er mindre korrupt enn Russland er disse problemene mye verre i Ukraina enn selv de mest korrupte medlemslandene i EU. Ukraina er også fattigere enn de fattigste EU-landene, så det vil koste veldig mye for EU å ta dem inn.

Holm-Hansen peker også på at dersom Ukraina skal få EU-medlemskap må også Albania, Serbia, Makedonia og Montenegro inn. Dette er land som lenge har stått i kø for å bli akseptert som medlemsland. 

Dermed vil balansen i EU utfordres. 

Selv om Ukraina er mindre korrupt enn Russland er disse problemene mye verre i Ukraina enn selv de mest korrupte medlemslandene i EU. Ukraina er også fattigere enn de fattigste EU-landene, så det vil koste veldig mye for EU å ta dem inn. – Jørn Holm-Hansen

– Da blir hele EU noe helt annet enn det var før. Da blir det mer en humanitær hjelpeorganisasjon enn en mekanisme for å samordne noenlunde likt utviklede land.

Forskeren sier at stemningen i EU har endret seg de siste årene. 

– Befolkningen i veldig mange EU-land nå er jo på randen til å bli nasjonalkonservative. I det siste har motviljen mot å bruke penger og senke levestandarden for å støtte Ukraina blitt en del av de nasjonalkonservatives retorikk i mange land.

Dermed svekkes også solidariteten mellom EU-landene. Særlig i de østlige delene av Europa er ideen om at vi skal gjøre noe for andre generelt lite populær.

Holm-Hansen mener det på mange måter ville vært enklere å gjøre Ukraina til NATO-medlem enn til en del av EU, dersom Russland hadde akseptert det. Han peker på at NATO har hatt tradisjon for å akseptere medlemsland med varierende grad av demokrati og stabilitet.

– NATO er en ren forsvarsallianse, mens EU dreier seg om hverdagslivet vårt, institusjoner og demokrati. Det går veldig, veldig mye dypere, og da er det vanskeligere å ha med land som er litt «rufsete».

Et håp om endringer i Russland? 

– Jeg tror det kan ligge et håp i at ting kan skje i Russland. At det kan komme noen til makten der som respekterer andre land. 

– Det er noe vi ofte ikke tenker så mye på fordi vi er bundet til ideen om at Russland er ille, og det er det jo akkurat nå. Men jeg har fulgt Russland og russisk politikk ganske lenge, og en av maktgrupperingene rundt Putin er de som først og fremst er opptatt av økonomi og teknologi. De vil ha et normalt forhold i hele verden, inkludert Vesten, fordi de tenker business.

Selv om mange i Russland er overbevist om at Vesten er ute etter å ta dem, mener Holm-Hansen at det fremdeles er mange som ikke tror på denne retorikken og mange som kan snu. Krigen er ikke populær blant de fleste russere selv om mange har latt seg overbevise av Putin om at den er nødvendig. Derfor tror han ting kan skje fort dersom det blir slutt på krigen. 

– Da må vi være obs i vår del av verden på å gripe den sjansen og rulle vekk sanksjoner. Vi skal ikke være naive på noen som helst slags måte, ikke ruste ned eller noe sånt, men være klare til å samarbeide forsiktig.

– Det er kanskje i overkant optimistisk å tro at Russland vil endre seg over natta. Når det gjelder utviklingen innad Ukraina, kan man også prøve å være optimistisk. 

– Jeg håper at de erfaringene folk i Ukraina nå har gjort seg med Putin, Trump og europeiske nasjonalkonservative, gjør at de velger en ekte europeisk utviklingsvei. Ikke bare sier det, men også gjør det. Da må de få bukt med korrupsjon, nepotisme og etno-nasjonalisme.