Nylig ble rapporten «Hevet aldersgrense i arbeidslivet – problemer eller nye muligheter?» lansert.
Den bygger på funn fra prosjektet ExitAge, som handler om de eldste yrkesaktive og virksomheters håndtering av aldersgrenser og yrkesavgang.
Prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd, er et samarbeid mellom forskningsinstituttene NOVA og AFI ved OsloMet, samt Senter for seniorpolitikk og Arbeids- og velferdsetaten (NAV).
Det var en god del motstand mot at aldersgrensen for stillingsvern ble hevet fra 70 til 72 år. Ett av hovedmålene med ExitAge-prosjektet har vært å undersøke hvorvidt, og i hvilken grad, hevingen av aldersgrensen skaper problemer for arbeidsgiverne.
Få problemer
Alt i alt finner forskerne bak studien få tegn til at lovendringen har skapt problemer.
Arbeidsgivere ser ikke ut til å ha blitt mer forsiktige med å ansette eldre. Forskerne finner heller ikke tegn til noen økning når det gjelder problemer knyttet til eldre ansatte som fungerer dårlig, men som ønsker å stå frem til aldersgrensen.
I 2019 var det kun én av ti ledere i privat sektor som oppga at de hadde opplevd denne type problemer de siste to årene.
─ Lovendringen har virket positivt
─ En av lederne vi snakket med, fortalte at hevingen av aldersgrensen hadde gitt dem et spark til å ta opp vanskelige saker tidligere og ikke la det skure og gå med ansatte som ikke presterer. Sånn sett har lovendringen hatt en positiv effekt, forteller NOVA-forsker Katharina Herlofson – en av forfatterne bak rapporten.
Ifølge forskerne oppga over halvparten av ledere i privat sektor som hadde ansatte over 67 år, at lovendringen hadde gjort det lettere for dem å beholde eldre medarbeidere.
Flere fått rett til å stå lenger i jobb
Samtidig som at grensen ble hevet fra 70 til 72 år i privat sektor, ble laveste lovlige bedriftsinterne aldersgrense satt til 70 år.
Samlet sett er det slik at flere har fått rett til å stå lenger – både ved at den generelle grensen er hevet med to år og ved at laveste bedriftsinterne grense nå er 70 år, og ikke 67 år som tidligere.
Høy arbeidslyst blant de eldste
Flesteparten går ut av arbeidslivet i god tid før de når aldersgrensen. Blant 67- til 75-åringer er snaue 20 prosent fortsatt i jobb.
Kjennetegn ved disse eldste seniorene er at de er svært engasjerte, de har høy arbeidslyst og fremstår som mer energiske enn yngre. De jobbet også tidligere mer enn sine jevnaldrende.
Denne gruppen er også mer aktive på andre områder som i frivillig arbeid og barnebarnpass
Myter står for fall
Det er en forestilling at det først og fremst er de med lang utdanning som står lenge i jobben.
Funnene viser imidlertid at to tredjedeler av de yrkesaktive 67–75-åringene har lavere utdanning, altså grunnskole eller videregående.
Flere menn
Studien viser også at to tredjedeler av de eldste seniorene er menn.
─ Menn er altså langt mer tilbøyelige til å utsette yrkesavgangen sammenliknet med kvinner, understreker medforfatter og NOVA-forsker Tale Hellevik.
Et annet viktig kjennetegn ved de eldste er ifølge forskerne at mange er selvstendig næringsdrivende – mer enn én tredjedel, sammenliknet med 9 prosent blant yrkesaktive i femtiårene.
Menn er altså langt mer tilbøyelige til å utsette yrkesavgangen sammenliknet med kvinner– Tale Hellevik
─ Målet om økt sysselsetting blant eldre kan vanskelig nås uten virksomhetenes innsats. Uavhengig av aldersgrensen må nok mange arbeidsgivere og ledere i årene fremover belage seg på at arbeidsstokken deres blir eldre, sier Herlofson.
Dette fordi den demografiske utviklingen tilsier at det blir stadig flere 60- og 70-åringer, mens antallet i yngre aldersgrupper vil holde seg nokså stabilt. I tillegg vil stadig flere ønske å stå lenger i jobb.
Erfaringene fra prosjektet
─ Som et kompetanse- og samarbeidsprosjekt har ExitAge kunnet bidra med kunnskap som ligger tett opp til praksisfeltet. Vi har blant annet gitt innspill til verktøy som kan bidra til refleksjoner og dialog mellom ledere, tillitsvalgte og ansatte.
Forhåpentlig vil funn fra prosjektet vise seg å være til nytte – både for virksomheter og for den økende gruppen av eldre yrkesaktive, fortsetter Hellevik.
Referanse: Herlofson, K, Hellevik, T., Frøyland, K., Salomon, R., Terjesen, H.C.A og Solem, P.E.: Hevet aldersgrense i arbeidslivet – problem eller nye muligheter? NOVA Rapport 6/20 (fagarkivet.oslomet.no)
