Hvorfor husker vi bedre når vi noterer med penn og papir?

Alt vi opplever setter spor i hjernen. Forskning viser at vi bruker hjernen annerledes ved håndskrevne notater versus å skrive på tastatur.

Men hvorfor er håndformede notater best?

– Når vi bruker penn og papir, settes flere deler av hjernen i aktivitet enn ved skriving på tastatur. Håndskrift gir hjernen flere knagger for å huske, forklarer Ingeborg Stana.

Hun er professor i visuell kunst på OsloMet og har skrevet flere vitenskapelige artikler om kreativitet. Stana er også billedkunstner og underviser studenter i tegning.

Professoren forteller at hvis vi bruker figurer eller symboler i notatene, settes den kreative delen av hjernen i sving. Det gjør at vi husker bedre.

Tegning aktiverer flere sanser

For eksempel oppdaget forskere fra Canada i 2018 at selv om folk ikke er flinke til å tegne, er tegning – ja, selv enkle strekfigurer – en metode som gjør at vi husker bedre over tid.

Tegning, sammenlignet med å skrive eller fotografere, utpeker seg som den mest effektive hukommelsesteknikken. Når du tegner dannes det tydeligere minnespor i hjernen enn ved de to andre teknikkene.

Forskerne forklarer dette med at tegning aktiverer flere sanser, visuelle inntrykk og sansemotorikk. I tillegg er det bra for koordinasjonen mellom hånd og hjerne og for koblingen til den informasjonen som er gitt i sammenhengen.

OsloMet-student Jannicke Krøvel i arbeid i tegnesalen

Håndskrift gir bedre læring

Det har vært kjent en stund at vi husker bedre det som er skrevet for hånd, men i 2020 kom en studie fra NTNU hvor forskerne hadde undersøkt hvorfor det er slik.

Forskerne undersøkte hjerneaktiviteten til 12 unge voksne og 12 barn, og de så tydelig at hjernen oppførte seg helt annerledes ved tegning og håndskriving enn ved tasting, som er mye enklere bevegelser.

Ved å bruke håndskrift skapes det mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen. Gjennom å trykke pennen på papiret, se bokstavene man lager og høre lyden av å skrive, aktiveres mange sanser.

Dette skaper kontakt mellom ulike deler av hjernen, og åpner hjernen opp for læring. Vi både lærer bedre, og husker bedre.

Etterlyser mer kritisk tenkning

– Hvilke konsekvenser bør denne forskningen få for bruk av iPad og digitale verktøy på skolen?

– Disse to studiene er relevante og bør være en vekker for de skolene som går over til å bli papirløse og som bruker mye tastatur, poengterer Stana.

Hun mener det vil være veldig uheldig hvis opplæringen i å skrive for hånd fjernes fra undervisningen.

– Kort sagt er det å lære å skrive for hånd på barneskolen helt nødvendig for en best mulig utvikling av hjernen. En hjerne som ikke utvikles optimalt, kan igjen gå utover skoleprestasjoner.

For eksempel viser det seg at for enkelte elever øker mestringsprestasjonen i matematikk ved å visualisere gangetabellen.

Portrettbilde av Ingeborg Stana i studioet hennes.

En kilde for kreativitet

«Sannheten er konkret», sa filosofen Hegel.

– Poenget med dette sitatet er å minne oss på at vi husker best det konkrete. Når informasjon kan kodes på flere måter enn abstrakte ord, for eksempel i form av bilder og indre forestillinger, øker evnen til å huske det vi har lært.

Stana understreker at digitale verktøy kan være en kilde for kreativitet og de virkelige gode ideene.

– Disse verktøyene gir mange muligheter, men jeg etterlyser mer kritisk tenkning og nysgjerrighet på hva vår digitale verden og skjermbruk gjør med læringssituasjonen i klasserommet.

– Det er mye bra med digital læring og den digitale verktøykassa. Det som blir avgjørende er hvordan vi bruker teknologien og appene.

Skriver kjedeligere

I en studie fra 2014 så forskere i England på hvordan den nye generasjonen er forskjellig fra foreldrenes og besteforeldrenes generasjon. De avdekket ulemper og fordeler ved den digitale revolusjonen.

I studien kom det frem urovekkende funn når det gjaldt skriveegenskaper. Forskerne registrerte at tekstene hadde blitt mer standardiserte og mindre sjangeroverskridende.

– Kjedeligere, med andre ord, sier Stana.

Tekstene var preget av dagligdagse og korte setninger. Det forskerne kunne se, var at de unge var preget av hvordan vi kommuniserer gjennom sosiale medier.

Kjennetegnet på den oppvoksende app-generasjonen var at de er mindre risikosøkende og mindre eksperimenterende enn fra tidligere generasjoner, konkluderer studien.

Samtidig trengs det mer forskning for å trekke spesifikke konklusjoner om effekten av digitale medier.

For å forstå hva som menes med app-generasjonen, er det relevant å se på hva en app er. Apper er laget som snarveier til et mål. De gjør ting enklere og hjelper oss å styre unna ting man ikke liker.

– Satt på spissen kan man kanskje si at dagens unge aldri går seg bort. Appene holder deg på veien i riktig retning.

Illustrasjonsbilde av en hånd som tegner på en iPad

Store forskjeller på studentene

Stana mener at teknologien kan være et springbrett for de virkelig gode ideene, men i noen tilfeller står den i veien for kreativiteten hos unge. Forklaringer kan være at mange forventer at bruk av digitale verktøy skal være tidsbesparende.

– De snubler litt i sine egne forventninger, fordi det er ikke alltid så effektivt å være kreativ, uansett verktøy. Du skal gå en del omveier og ta noen feil valg underveis.

Hun har undervist i tegning i mange år, både på videregående skole og høyere utdanning. For første gang møter hun i dag studenter i tegnesalen som kun har tegnet digitalt.

– Her står jeg overfor personer som rett og slett ikke behersker blyant og papir.

– Motsetningen er de som kun har tegnet med tradisjonelle tegneverktøy. De mister rett og slett sin personlige kunstnerstemme når de taper kontroll over eget arbeid i møte med den digitale verktøykassa.

Disse to studentgruppene er kreative på særdeles ulik måte.

– Kort oppsummert er digitaliseringen positiv når tegneren har den kompetansen som skal til for å ta i bruk og våge seg utenfor appens begrensning, men negativ når tegneverktøyet overstyrer prosessen og resultatet, sier Stana.