Jobben din påvirker levealderen

– Folk i lavstatusyrker har gjerne høyere dødelighet, med lavere forventet levealder og blir oftere uføretrygdet før de når vanlig pensjonsalder, forteller forsker Espen Dahl.

Dahl har sammen med forskerne Jon Ivar Elstad, Åsmund Hermansen og Kjetil A. van der Wel skrevet kapittelet "Uførhet og dødsrisiko i arbeiderklassen" i boken "Arbeiderklassen".

– Vi har fokusert spesielt på arbeidsklasseyrker for å finne ut om såkalte mekaniske arbeidsforhold, altså store fysiske belastninger i arbeidshverdagen, kan forklare noen av klasseforskjellene når det kommer til dødelighet og uførepensjon. Og det finner vi langt på vei, sier Dahl.

Fysisk belastning avgjørende

Yrker der du utsettes for disse fysiske belastningene har altså en innvirkning på både dødelighet og sannsynligheten for å bli uførepensjonert. Faktorene/typen fysiske belastninger de har sett på er:

Tunge løft
Armer over skulderhøyde
Tungt fysisk arbeid
Arbeid med bøyde knær
Arbeid med nakkefleksjon
Foroverbøying
Vanskelige løft
Stående arbeid/gange

Deretter har forskere brukt registerdata for å kategorisere ulike typer yrker.

– Det var et stort stykke arbeid vi måtte gjøre før vi kunne sortere yrker etter mekaniske belastninger i arbeidsmiljøet, sier Dahl.

Fulgt arbeidere i tiår

– Vi bruker registerdata og kan følge enkeltindivider over flere tiår. I denne undersøkelsen har vi plukket ut de som var yrkesaktive i 2007 og så har vi sett på sannsynligheten for å dø eller motta uførepensjon de neste ti årene, sier Dahl.

Dahl forteller at det tidligere har blitt forsket en del på helseatferden eller livsstilen til arbeiderklassen, og hvordan dette har innvirkning på dødelighet og uførepensjon. Helseatferd kan være momenter som røyking, mosjon og kosthold.

– Det som vi har gjort som er nytt er å kategorisere yrkene som inngår i disse sosiale klassene og deres mekaniske arbeidsmiljø. I registerdataene finnes det egentlig ikke opplysninger om arbeidsmiljø. Vi har brukt individopplysninger i levekårsundersøkelsene for å karakterisere gjennomsnittbelastningen for de ulike yrkene som inngår i de ulike klassene, forteller Dahl.

Forskjell på yrkene

Dahl viser til tidligere forskning som har vist at det er typisk høystatusyrkene som har høyest forventet levealder.

– Det er yrker som leger, advokater og dommere som har høyest forventet levealder. I den andre enden av skalaen er levealderen betydelig lavere, sier han.

Han trekker frem renholdere, servitører og ufaglærte arbeidere som eksempler på yrker med lav forventet levealder.

– Blant menn er de yrkesbetingede forskjellene i levealder hele 11-12 år. For kvinner er de 7-8 år, sier Dahl.

Fysiske belastninger gir uførepensjon

Dahl forteller at det primært er sannsynligheten for uførepensjon som forklares med de mekaniske belastningene.

– Det mekaniske arbeidsmiljøene forklarer mer av forskjellene i sannsynlighet for uførepensjonering enn dødeligheten, sier Dahl.

Han mener det er to mulige grunner til det:

De fysiske belastningene på arbeidsplassen påvirker ikke helsen din på en måte som du kan dø av.
Belastningene påvirker heller muskel- og skjelettsykdommer, eventuelt også mental helse. Som igjen kan føre til uførepensjonering.

– Sammenhengen mellom mekaniske belastninger og de to helseutfallene er ikke så sterk som en skulle tro. Studier har imidlertid vist at de som pådrar seg helseskader forlater disse yrkene. Dette er kalt "den sunne arbeidereffekten", sier Dahl.

Det vi har funnet med fysisk belastning på arbeidsplassen er uavhengig av det som utdanningsnivået representerer av helseskadelig atferd. – Espen Dahl

– Personer med helseskader er dermed ikke å finne i disse yrkene lengre, og den helseskadelige effekten av belastende arbeidsmiljø viskes derfor delvis ut, sier Dahl.

Men han anerkjenner også at noen arbeidere tåler belastningen bedre enn andre.

– De som blir igjen i fysisk belastende yrker er i noen grad også de med en ekstraordinær konstitusjon og en sterk helse i utgangspunktet. Det er de som klarer å fortsette som søppeltømmere eller som renholdsarbeidere for eksempel. For andre blir belastningen for stor og de forlater slike yrker eller kanskje også arbeidslivet helt og blir uførepensjonerte, sier Dahl.

Arbeid også bra for helsen

Arbeid er ikke bare negativt og kan ofte ha en positiv effekt på helsen. Men da på en annen måte enn rent fysisk.

– Arbeid og arbeidsmiljø har også helsefremmende effekter og kan også være givende. En del sider av arbeid og arbeidsmiljø er helseskadelig, og en annen del er helsefremmende og givende, sier han.

Arbeidet er helsefremmende når du opplever at du jobber med noe meningsfullt og hverdagen struktureres, påpeker han.

– Du bidrar til et fellesskap og du blir sosialt integrert. Det er med andre ord en rekke behov som mennesker har som arbeid kan oppfylle.

Andre faktorer påvirker også

Studien deres har fokusert mye på fysiske belastninger på arbeidsplassen, men det finnes også andre faktorer som har stor innvirkning på forventet levealder.

– Det å ha dårlig råd og ligge godt under gjennomsnittsinntekten betyr at du har færre ressurser til ferier, og til materielle ting som å kjøpe en nyere og sikrere bil. Og du er kanskje bosatt slik at du er utsatt for støy og eksos. Det er mange goder knyttet til helse som man ikke har råd til å kjøpe seg tilgang til, sier Dahl.

Røyking har også lenge vært en viktig faktor når det kommer til levealder.

– Om du røyker har lenge vært knyttet til utdanningsnivå. Det vi har funnet med fysisk belastning på arbeidsplassen er uavhengig av det som utdanningsnivået representerer av helseskadelig atferd, sier Dahl.