– Forslaget om et direktiv har kommet opp flere ganger de siste tjue årene, men det har vært sterk motstand fra enkelte av landene som har hatt en tradisjon for tariffavtaler og lønnsforhandlinger mellom flere parter, sier Rune Halvorsen.
Halvorsen har sammen med flere andre forskere jobbet med forskningsprosjektet EUROSHIP i over tre år – et prosjekt som har sett på hvordan fattigdom ser ut og håndteres i hele Europa.
Dette er grunnene til motstanden mot lov om minstelønn i Norge:
- Fagforeningene i nordiske land, deriblant LO, er skeptiske til en innføring av en lov om minstelønn fordi dette kan svekke deres innflytelse på lønnsdannelsen.
- Lovfestet minstelønn vil kunne bety en større grad av myndighetsstyring av lønnsnivået.
- LO er bekymret for kvaliteten på EUs direktiv om minstelønn – mener det ble hastet gjennom.
- LO mener også at tariffavtaler sørger for en lønn å leve av, uten en lov om minstelønn.
Hvorfor kom det et EU-direktiv om minstelønn?
Direktivet har blitt vedtatt for å styrke den sosiale dimensjonen ved EU-samarbeidet og motvirke økningen i dårlig betalte og usikre jobber i mange europeiske land. Grunnen til at direktivet kom på plass var:
- Det har vært en bekymring for at et økende antall lønnsarbeidere i Europa lever i fattigdom.
- Over tid har minstelønnen sunket i mange europeiske land. Minstelønnen er som regel under EUs fattigdomsgrense.
- Nedgang i andel som er fagorganiserte og færre kollektive avtaler har bidratt til denne utviklingen
– I de skandinaviske landene, Tyskland, Italia og Østerrike har lønn blitt fastsatt gjennom kollektive avtaler og ikke gjennom lovgiving, sier Halvorsen.
Lenge var Polen, Ungarn, Nederland, Østerrike, Irland og Hellas skeptiske til at EU skulle ha en politikk på dette området.
– Til slutt var det Sverige og Danmark som stemte imot den endelige ordlyden, sier Halvorsen.
Ni bransjer i Norge har allerede minstelønn
Vi har ikke noen generell lov om minstelønn i Norge, med unntak av ni bransjer. Disse er bygg, renhold, overnatting, servering og catering, skips- og verftsindustri, jordbruk og gartnerier, fiskeribedrifter, elektro, godstransport på vei og persontransport med turbil.
Ifølge Arbeidstilsynet har vi bestemmelser om minstelønn akkurat i disse bransjene for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.
Rune Halvorsen er professor ved Institutt for sosialfag og forsker i EUROSHIP. Foto: Pål Arne Kvalnes
Fagforeningene ønsker ikke minstelønn
Fagforeningene i nordiske land er skeptiske til en innføring av en lov om minstelønn fordi dette kan svekke deres innflytelse på lønnsdannelsen.
– Det har vært uttrykt stor bekymring for at en overnasjonal lovbestemmelse om minstelønn vil svekke den nordiske lønnsforhandlingsmodellen. Det vil bety en større grad av styring fra myndigheter, slik de ser det, og vil kunne svekke hovedavtalene og innflytelsen til partene i arbeidslivet, sier Halvorsen.
I andre land der fagforeninger står svakere har tonen vært en annen:
– Der har fagforeningene ønsket en slik lovbestemmelse velkommen, forteller Halvorsen.
LO: – Motstanden er prinsipiell
– Motstanden i Norden var i utgangspunktet prinsipiell. Vi mente EU i henhold til traktatene, altså artikkel 153 nummer 5, ikke hadde juridisk kompetanse til å lovgi i spørsmål om lønnsdannelse, sier Robert Renè Hansen, leder for Landsorganisasjonen i Norge (LO) sitt kontor i Brüssel.
Han påpeker at minstelønnsdirektivet gikk i retning av å påvirke organiseringen av lønnsdannelsen på et nasjonalt nivå.
– Nå sier ikke artikkel 153 nummer 5 noe konkret om partenes autonomi, men de elementene som ligger i bestemmelsen er helt avgjørende for både partenes autonomi, og er avgjørende for et organisert arbeidsliv hvor partene har organisasjonsfrihet og pressmidler som utjevner maktforholdene mellom partene, sier Hansen.
Hansen mener kunnskapen til EU om partenes autonomi fremstår som lav.
– Og det fører til at det både politisk og juridisk er en fare for at lovgivning griper inn og minsker autonomien på nasjonalt nivå, sier han.
Flere utfordringer med direktivet om minstelønn
– Hvordan direktivet ville fungert, positivt eller negativt, i Norge ville i beste fall kun bli ren spekulasjon på nåværende tidspunkt, sier Hansen.
Hansen er også skeptisk til flere aspekter ved EUs direktiv om minstelønn.
– For det første kvaliteten på lovgivningen. Vi har sjeldent opplevd et tilsvarende press på å fullføre en lovgivningsprosess raskere enn det vi gjorde med minstelønnsdirektivet, i en tid hvor vi alle satt på møter på pc-skjerm i tillegg, sier han.
Han mener det var lite tid og rom i EUs institusjoner eller i europeisk fagbevegelse i forkant av innføringen av direktivet. Hansen savner diskusjoner om hvordan lønnsdannelsen var organisert nasjonalt og hvordan regler på EU-nivå ville påvirke og endre denne positivt og negativt.
– Det var en del snakk om å beskytte velfungerende arbeidslivsmodeller, men verken tid til å diskutere eller definere hva dette var og hvordan et direktiv kunne tilpasses, understreker han.
Hansen mener EU er en «kompromissmaskin» og at minstelønnsdirektivet ikke er noe unntak.
– Dermed er det rettssystemet som etter hvert må sette grenser og komme opp med definisjoner. Det er ikke i fagbevegelsens interesse at domstolene skal sette grenser for hvordan vi skaper og opprettholder et organisert arbeidsliv, sier han.
LO vil heller ha tariffavtaler
Hansen mener tariffavtalene i Norge er godt utbredt og godtatt i arbeidslivet. Avtalene gjør at lønnsdannelsen i Norge sikrer en lønn å leve av uten en lov om minstelønn.
– En allmengjøring av tariffavtaler vil hjelpe ansatte i sektorer som er rammet av sosial dumping, sier Hansen.
Andre tiltak LO ønsker er blant annet at myndigheter og arbeidsgivere ansetter flere som er i trygd før de rekrutterer flere utenlandske arbeidstakere.
– På mer generelt grunnlag er det viktigste virkemidlet å sørge for at flest mulig har en jobb, sier Robert Renè Hansen.
Videre lesing
Forskningsprosjektet EUROSHIP
EUROSHIP – Hvordan motvirke ulikhet i sosialt medborgerskap (euroship-research.eu) (2020 - 2023) har gitt ny komparativ kunnskap om hvor effektive velferdspolitiske tiltak er for å redusere fattigdom og sosial ekskludering i Europa. Prosjektet har vært finansiert av EUs forskningsprogram Horisont 2020.
