Det viser en ny rapport OsloMet har laget på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
– Fremstillingen av muslimer som iboende voldelige og farlige, en tett kobling mellom muslimer generelt og terrorisme, samt en forestilling om at muslimer er i ferd med å ta over Europa, er trekk som går igjen på tvers av studiene vi har foretatt, sier Anne Birgitta Nilsen, professor ved OsloMet.
Nilsen har ledet forskningsprosjektet "Kartlegging av omfanget av hatefulle ytringer om muslimer på norske sosiale medier" (se faktaboks).
– Kritikk av den politiske venstresidas manglende vilje til å ta inn over seg trusselen fra islam, og fremstilling av kulturelle og verdimessige forskjeller mellom «islam» og «Vesten» som grunnleggende er også holdninger som ofte uttrykkes, sier Nilsen.
Vi ser imidlertid at det er en svært liten gruppe som står bak de fleste av disse ytringene.– Yuri Kasahara, prosjektdeltaker og forsker II ved OsloMet
Små miljøer står bak det meste
Forskerne har gjennomført stordataanalyser som viser at hatefulle eller diskriminerende ytringer mot muslimer utgjør en liten andel av alle ytringer på norske sosiale medier, men det er en markant økning.
– Vi ser imidlertid at det er en svært liten gruppe som står bak de fleste av disse ytringene, sier Yuri Kasahara, prosjektdeltaker og forsker II ved OsloMet.
I tekstene som har blitt analysert anses muslimer og islam som trusler mot Norge, Europa og vestlige verdier.
De kvalitative tekstanalysene viser at de islamkritiske organisasjonene Norge fritt for islam og Stopp islamiseringen av Norge fremmer hatefulle og diskriminerende ytringer mot muslimer.
Økning de siste årene
3,7 prosent av de omtrent 300.000 kommentarene på innlegg som ble delt fra utvalgte medier eller blogger på Facebook ble klassifisert som hatefulle.
Økningen for Facebook var fra i snitt 35 hatefulle kommentarer i årene 2010 til 2015 til i snitt 132 hatefulle kommentarer per måned i årene 2016 til 2021.
På Twitter fant de bare 116 hatefulle kommentarer for hele tiårsperioden, men så godt som alle var fra de siste fem årene.
Det første i sitt slag på norsk
Rapporten viser hvordan man kan benytte den raske utviklingen innen metoder knyttet til stordata og maskinlæring for å gjøre bedre anslag av omfanget av hatefulle ytringer mot muslimer i sosiale medier.
Kunstig intelligens-algoritmen ble utviklet av OsloMet og SimulaMet AI Lab og Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet. Dette arbeidet ble ledet av Anis Yazidi, professor ved Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet.
Ved å gjøre kodene som er anvendt tilgjengelige, er håpet at andre forskere kan ta denne analysen videre. Forskere kan enten forbedre modellene eller bruke dem som referansepunkt for nye algoritmer.
OsloMets materiale over ytringer på sosiale medier er det første i sitt slag på norsk. Koden som ligger til grunn er offentlig tilgjengelig på GitHub (github.com).
Godt verktøy
– Denne rapporten gir både et aktuelt bilde på hvem som er avsender av de mest eksplisitte og ytterliggående hatefulle ytringer rettet mot muslimer i dag, og den gir et mulig grunnlag for videre innholdsanalyser av hatefulle ytringer i norskspråklige medier, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.
– Med denne rapporten har vi nå et verktøy for å kunne følge med på enkelte typer hatefulle ytringer på offentlige sosiale medier, fortsetter hun.
Rapporten er et ledd i å følge opp Solberg-regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Les rapporten Kartlegging av omfanget av hatefulle ytringer og diskriminerende ytringer mot muslimer (oda.oslomet.no).
Den ble lansert på et frokostseminar i regi av Bufdir på Litteraturhuset i Oslo. Du kan se hele seminaret i opptak her (youtube.com).
Faktaboks
Ved hjelp av en kunnskapsoppsummering og analyser basert på store data kartlegger forskningsprosjektet hatefulle ytringer mot muslimer på norske sosiale medier. Prosjektet er et oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Oppdraget skal løses gjennom ulike analysemetoder med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:
- Hva vet vi om offentlig framsatte hatytringer rettet mot muslimer?
- Hvilke typer hatytringer mot muslimer fremsettes i norsk offentlighet?
- Hvor ofte forekommer hatytringene?
- Hvem fremsetter hatytringene?
- Hvilke muligheter ligger i stordataanalyse og maskinlæring for å kartlegge og kategorisere omfanget av hatytringer nå og fremover?
Dataene i studien består av offentlige kommentarer på Facebook og Twitter fra 2010 til 2021. Forskerne har deretter hentet inn disse fra offentlig tilgjengelige kilder og manuelt kodet over tre tusen kommentarer som enten hatefulle eller ikke hatefulle.
Dette utgjør så et datasett som man kan ta utgangspunkt i for å lære opp en algoritme, som en kunstig intelligens, til å angi hvor sannsynlig det er at en gitt kommentar er hatefull. I rapporten har forskerne brukt algoritmen til å analysere over 800. 000 kommentarer om muslimer fra Facebook og Twitter.
