Dagens besteforeldre: På en egotripp eller mer engasjerte enn før?

Hjelper dagens besteforeldre nok til med barnebarna? Spørsmålet har skapt debatt og sterke følelser i sommer etter at en trebarnsmor skrev et kritisk innlegg på NRK (nrk.no) om at dagens besteforeldre er mest opptatt av seg selv og i liten grad bryr seg om barnebarna.

NOVA-forsker Katharina Herlofson ved OsloMet kunne i reportasjene og debattene som fulgte, berolige opprørte besteforeldre med at jo, norske besteforeldre bruker faktisk mye tid sammen med barnebarna sine.

Herlofson er aldersforsker og er del av teamet som står bak NOVA-undersøkelsen om livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Studiene hennes av besteforeldre er i all hovedsak basert på data fra denne undersøkelsen som inkluderer et stort landsomfattende utvalg av kvinner og menn fra 40 år og oppover.

Flere bidrar med barnepass

Nye foreløpige tall tyder på at det blir stadig vanligere for besteforeldre å hjelpe til med barnepass.

Mens det på begynnelsen av 2000-tallet var rundt 60 prosent av besteforeldre (i alderen 50-79 år) som oppga at de passet barnebarna minst en gang i måneden, er det nå omtrent 70 prosent som sier det samme.

En av tre besteforeldre passer faktisk barnebarn så ofte som en gang i uken.

– Selvrealisering har kanskje blitt viktigere, men det er ikke noe som nødvendigvis trenger å stå i veien for å være sammen med barnebarna, sier Herlofson.

90 prosent av både besteforeldre og småbarnsforeldre har en klar forventning om at besteforeldre skal engasjere seg i aktiviteter med barnebarna

Mer kontakt enn tidligere

– Alt tyder på at det er mer kontakt mellom besteforeldre og barnebarn enn det var tidligere, sier hun.

Det er blitt billigere å reise, noe som gjør det lettere for besteforeldre å bidra der geografi og økonomi kunne hindre dem tidligere.

– Men selv om besteforeldre er ressurssterke og reiser mer enn før, finner de fleste også tid til barnebarna.

I Sverige og Nederland har studier vist at det er en tendens til at besteforeldre flytter nærmere sine voksne barn når barnebarna kommer, kanskje nettopp for å kunne bidra mer.

– Det er en interessant utvikling, som vi bør se nærmere på i Norge også, sier forskeren.

Klar forventning til besteforeldrerollen

Det viser seg å være klare forventninger til besteforeldre.

– Våre undersøkelser viser at 90 prosent av både besteforeldre og småbarnsforeldre har en klar forventning om at besteforeldre skal engasjere seg i aktiviteter med barnebarna og stille opp i krisesituasjoner, sier forsker Herlofson.

– Det er også en høy oppslutning om at besteforeldre skal støtte sine egne voksne barn i deres foreldrerolle. En måte å støtte på er nettopp det å hjelpe til med pass av barnebarn.

Det er få her til lands som mener at besteforeldrene skal være et korrektiv i barneoppdragelsen eller å bidra til økonomisk trygghet, ifølge undersøkelsene Herlofson har gjort.

Alt tyder på at det er mer kontakt mellom besteforeldre og barnebarn enn det var tidligere.

Norske bestemødre best i Europa

Det å være sammen med barnebarna og å hjelpe egne voksne barn i hverdagen ser altså ut å være viktig i rollen som besteforeldre.

Norske besteforeldre er faktisk blant de beste i Europa på å pleie nær kontakt med barnebarna, påpeker Herlofson. Sammen med kollega Gunhild Hagestad har hun sett på pass av barnebarn i ulike europeiske land.

– Andelen som passer barnebarn i Norge er nokså lik de vi finner for de andre landene i Skandinavia og også Nederland, men ligger faktisk høyere enn hva som er tilfellet for Sør-Europa og Tyskland. I Norge, som i resten av Skandinavia er det sjelden snakk om å være fulltids-dagmammaer, som er mye vanligere lenger sør i Europa.

– Norske besteforeldre har mer en slags heimevernsfunksjon ved at de står klare til å rykke ut ved behov, sier hun. Og behovene oppstår gjerne på ukentlig eller månedlig basis, men altså sjelden daglig.

Yrkesaktive stiller mest opp

Yrkesaktive besteforeldre stiller også opp mer enn de som ikke er yrkesaktive. Men det er et skille ved fulltid og deltid. Deltidsarbeidende er noe mer tilbøyelige til å passe barnebarn enn det fulltidsarbeidende er.

– Europeiske studier har vist at det er en sammenheng mellom yrkesavgang og det å bli besteforeldre. Dette viser altså at det er en tendens til at besteforeldre går av med pensjon når barnebarna kommer til verden. Det har vi så langt ikke sett noe tegn til i Norge, sier Herlofson.

Norske besteforeldre har en slags heimevernsfunksjon ved at de står klare til å rykke ut ved behov.

Skilsmisse – en risiko

Skilsmisse i besteforeldregenerasjonen kan utgjøre en risiko for relasjonen til barnebarna.

– Skilsmisse ser ut til å spille en rolle for bestefedre når det gjelder pass av barnebarn. Bestefedre har en tendens til å passe barnebarn når bestemor også gjør det, påpeker Herlofson.

– Når bestefar ikke er sammen med bestemor, enten fordi han er skilt eller fordi bestemor er død, så er han ikke like aktiv med barnebarna.

For bestemødrene derimot spiller det ikke noen rolle om hun er sammen med bestefar eller ikke. Hun er tilbøyelig til å stille opp uansett.

Når besteforeldre har egne foreldre som trenger hjelp

I dagens aldrende samfunn er det ikke uvanlig at besteforeldre fortsatt har egne foreldre i live. Herlofson har sett på hva som skjer dersom besteforeldre har foreldre de hjelper jevnlig.

– En kunne kanskje tenke at hjelp til én generasjon ville gå på bekostning av hjelp til en annen, men det finner jeg ikke noen tegn til. Snarere er det slik at bestemødre som også hjelper foreldre er mer tilbøyelige til å passe barnebarn jevnlig enn det bestemødre som ikke har noe slikt omsorgsansvar er.

Et interessant spørsmål når det gjelder de som hjelper både eldre og yngre generasjoner, er om det skaper glede å hjelpe. Eller om de rett og slett sliter seg ut.

Kanskje er det slik at det gir ekstra energi å passe barnebarn, slik at en får mer overskudd til å hjelpe gamle foreldre? Dette vet vi foreløpig ikke noe om, forteller Herlofson.