Samarbeid + ledelse = sant?

«Samskaping» har raskt blitt et sentralt begrep i norske kommuner. Samskaping handler om hvordan man kan forbedre tjenestene i kommunen gjennom samarbeid med innbyggere, organisasjoner og interessenter.

Nå tar et nytt prosjekt, «Samskaping i kommunal sektor» (SAMVERDI), sikte på å utforske nye former for samskapende ledelse. Målet er å øke ressurseffektiviteten og treffsikkerheten til kommunene, og befolkningens livskvalitet samtidig som man fremmer bærekraftig samfunnsutvikling.

– «Samskaping» er et begrep som på få år har gått fra å være et fremmedord i norsk sammenheng, til å være den dominerende forståelsen av hvordan fellesskapsverdier kan utvikles i kommunene, sier Trond Vedeld.

Vedeld er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR OsloMet. Han påpeker imidlertid at mange kommuner bruker samskapingsbegrepet uten at klare forventninger til prosess eller effekter er tydelig avklart. Det er behov for tydelige avklaringer tilknyttet ansvar, styring, ledelse, strategi og politiske prosesser.

Prosjektet bygger på erfaringer fra Trondheim kommunes pilotprosjekt «Innbyggernes modell» som satte søkelys på livskvalitet, tillit og bærekraft (se faktaboks).

– Piloten er en mulighet for andre kommuner å lære og tenke nytt om hvordan administrative ledere i kommuner kan praktisere samskaping og tillitsbaserte løsninger, sier Dina von Heimburg, førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Behov for løsninger

Vedeld og Heimburg var en del av forskerteamet til piloten.

Bakgrunnen for piloten var sentrale utfordringer tilknyttet hvordan Trondheim kommune organiserte velferdstjenester til innbyggerne på. Det var vanskelig for folk å vite hvilke rettigheter de hadde, og de opplevde møte med «systemet» som fylt av krav, kontroll, mistillit og skam.

En mor beskrev opplevelsen av å motta økonomisk stønad fra NAV slik:

«Selv om de gir meg sosialhjelp så er det jo ikke hjelp, egentlig. Fordi jeg får likevel ikke lov til å komme meg over. Du ligger og flyter i vannkanten, men er det ikke lov til å puste, liksom.»

Prosjektet testet derfor ut en helt ny måte å gi økonomisk støtte og hjelp til familier med fattigdoms- og levekårsutfordringer.

– «Innbyggernes modell» handler om behovet for løsning. Det handler om å ta utgangspunkt i innbyggerne våre sine opplevde behov, før vi som offentlig aktør trer løsninger over hodet på dem, sier Lasse Arntsen, oppvekst- og utdanningsdirektør i Trondheim kommune.

Likeverdig samarbeid

Arntsen understreker betydningen av å gi hjelp til innbyggerne innenfor et mest mulig likeverdig samarbeid. Denne typen samarbeid har gjort det mulig å praktisere samskapning og tillitsbaserte løsninger, og teste ut nye former for pengestønader. Gjennom disse tillitsbaserte løsningene har prosjektet også høstet nyttig kunnskap og erfaringer tilknyttet hvordan kommuner organiserer seg og utfører ledelse.

Heimburg påpeker at her er det mye andre kommuner kan lære av Trondheim kommune. Ledelse må praktiseres på en måte som skaper et handlingsrom for å teste ut nye løsninger, sier hun.

– Samtidig er det viktig å sørge for at nye løsninger som er vellykka, tas inn som organisatorisk læring og skaper mer systemiske forandringer som har spredningspotensial i egen organisasjon.

Det er denne organisatoriske læringen prosjektet skal bygge videre på.

– Ny kunnskap om hvordan lederansvar og -roller kan utøves øker sannsynligheten for at det blir enklere å peke på hvem som er ansvarlig når målsettinger om samskaping og gevinster fra slike prosesser skal realiseres, sier Hege Hofstad, forsker ved NIBR OsloMet og prosjektdeltaker.

For hvordan utøver man ledelse i en organisasjon som skal ha samskapning? Hvordan skal man finne løsninger sammen med innbyggere, organisasjoner og interessenter i kommunen og utenfor den?

Dilemmaer for ledere

Heimburg påpeker at å finne de riktige løsningene sammen med andre aktører er en kjempekrevende rolle for administrative ledere.

– Ledere skal både håndtere det klassiske byråkratiet, de mer New Public Management-orienterte styringslogikkene, og samtidig tenke mer samskaping, som er en helt annen mental modell for hvordan man også utøver lederrollen, sier hun.

Hvilke ferdigheter trenger ledere for å håndtere det administrative og politiske, og samspillet dem imellom? Hvilken kunnskap trenger de? Og hvordan kan de samarbeide på nye måter?

– Det er det prosjektet skal ta tak i. Da vil erfaringene fra piloten være viktig input til prosjektet, sier von Heimburg.

Kunnskap og erfaringer fra SAMVERDI skal legge grunnlag for en åpnere dialog mellom politiske og administrative ledere. Her skal de se på dilemmaer og spenninger knyttet til lederfunksjoner, og mellom ulike typer lederansvar.

Dette skal gjøres tilgjengelig på en måte som gjør at det kan inngå som en del av ledelsesutvikling og leder- og politikeropplæring i kommunene, sier Hofstad.

Forskningens merverdi for innovasjon

Heimburg setter stor pris på å fortsette samarbeidet med NIBR.

På den måten får vi tatt med oss viktig læring inn i nye kontekster som har et mer dedikert søkelys på ledelse av organisasjonen som skal samskape.

Arntsen understreker også betydningen for kommunen å samarbeide med forskere.

– I innovasjonsarbeid må vi jobbe kunnskapsbasert. Det kan skape stor merverdi i innovasjonsprosessen og bidra til nødvendige justeringer og forbedringer underveis.

Tett samarbeid med kommuner gir også viktig kunnskap til forskerne. Å fortsette samarbeidet med NIBR OsloMet ser Heimburg derfor som en stor fordel.

– Det er en fantastisk mulighet til å samarbeide med de samme forskningsmiljøene, som forstår konteksten, og sammen kan vi ta med læring videre inn i nye forskningsprosjekter.