Seks av ti er bekymret for dyrevelferden

Har du noen gang latt være å kjøpe fisk eller kjøtt fordi du var bekymret for velferden til dyret eller fisken?

Dette, og mange flere spørsmål, ble stilt norske forbrukere i en stor undersøkelse gjort på oppdrag for Sjømat Norge, Dyrevernalliansen og Innovasjon Norge.

Seks av ti bekymret seg for velferden til landbruksdyret eller fisken, og tre av ti sa at de hadde latt være å kjøpe en matvare på grunn av bekymring for levekårene til dyret. Kylling var det produktet flest hadde latt være å kjøpe.

Gris bør beskyttes bedre

– De fleste stoler på at produksjonsdyr og oppdrettsfisk i Norge lever under gode forhold, sier SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge, som har gjort undersøkelsen sammen med Alexander Schjøll.

Likevel mente mange at dyrevelferden for dyrene vi spiser bør beskyttes bedre. Særlig gjaldt dette for kylling og oppdrettsfisk, men også gris.

– Hele syv av ti mente at gris bør beskyttes bedre, sier Bugge.

– Forbrukerne ønsker at dyra som skal bli mat behandles på en anstendig måte, sier Bugge som en kommentar til nylige avsløringer av dårlig dyrevelferd i enkelte norske grisefjøs.

Norske forbrukere er opptatt av både matproduksjon, etikk, bærekraft og beredskap når de putter varer i handlekurven. Men bare én av fem synes de har god nok kunnskap om landbruksdyrs velferd. For fisk i oppdrettsanlegg er tallet bare 7 prosent.

– Forbrukerne har høy tillit til norsk matproduksjon og ønsker norske produkter. Men selv om tilliten er høy er det økende bekymringer rundt helse, miljø, etikk og beredskap, sier Bugge.

Dyr kan føle smerte og glede

De aller fleste mente at landbruksdyr kan føle glede, frykt eller smerte, mens noe færre mente det samme om fisk. Det var langt flere blant de yngste respondentene enn blant de eldste som mente at fisk kan kjenne frykt, glede og smerte.

Det viktigste når vi kjøper fisk er at den er fersk og består av naturlige råvarer. Deretter er dyrevelferd og miljøvennlig produksjon høyt oppe på listen.

– Forbrukerne foretar mange moralske vurderinger i sitt valg av mat, sier Bugge.

– Vi er opptatt av at matvalgene våre ikke skal ha negative konsekvenser for verken helse, dyrevelferd, miljø, klima eller arbeiderne i matproduksjonen, sier hun.

– Det er avgjørende at forbrukernes tillit til maten og matproduksjonen opprettholdes. Derfor må det være nulltoleranse for forbrukervilledning i form av velferdsvasking, sier Bugge, og henviser til matprodusentenes reklamer som viser glade dyr på beite. Reklamen bør gjenspeile virkeligheten, mener hun.

Holdninger i endring

Forskerne finner mye som tyder på at forbrukernes holdninger er i endring mot en økende interesse for dyrevelferd.

Dette kom blant annet frem i sammenligningen med en nesten tjue år gammel SIFO-studie. Den gang svarte 14 prosent at de av og til tenkte på hvordan dyret hadde hatt det.

– På et nesten likelydende spørsmål i vår undersøkelse svarte halvparten at de ofte eller av og til bekymret seg for velferden til dyret som hadde produsert kjøttet de kjøpte, sier Bugge.

For fisk i oppdrettsanlegg var de tilsvarende tallene ni prosent i 2002 og 29 prosent i 2021.

Tillit til myndighetene i merkeordninger

For å hjelpe forbrukerne å ta gode valg finnes det en rekke ulike merkeordninger for mat. Undersøkelsen spurte: «Hvis en fiskeemballasje har en garantimerking for dyrevelferd, hvem bør stå bak merkingen?»

– Også her ser vi at tilliten til myndighetene er stor, siden hele 58 prosent ønsker at det er Mattilsynet som skal stå bak en slik merkeordning, sier Alexander Schjøll.

Forbrukerne ønsker i mye mindre grad at produsenter, dagligvarekjeder og dyrevernorganisasjoner står bak et slikt merke. I tillegg er det hele 18 prosent som ikke vet hvem de mener bør stå bak et slikt merke.

– Disse funnene tyder på at det er mye forvirring rundt merkeordninger i Norge, sier Schjøll.

Viktig informasjon til bransjen

Forskerne ønsker å bidra til forståelse av forbrukernes holdninger, og Bugge mener at studien kan gi viktig informasjon til bransjen.

– Funnene gir viktig innsikt i forbrukernes preferanser og prioriteringer, som er tråd med matpolitiske målsettinger, sier Bugge.

Holdningene til norske forbrukere er blant annet helt i tråd med Farm to fork, EUs strategi for å endre matforbruket i en mer bærekraftig retning, samt FNs bærekraftsmål.

Forbrukernes perspektiv spiller en stor rolle i EU-strategien. Målet er å gjøre forbrukerne i stand til å ta gode og bærekraftige matvalg som tar hensyn til produksjonsmetoder, etikk og miljø.

Som Bugge og Schjøll skriver i rapporten:

«Hvis matprodusenter ønsker at forbrukerne skal (fortsette) å velge deres produkter må de sørge for at de innfrir forbrukernes preferanser og prioriteringer. Det vil si produsenter som fremmer systemer for produksjon, distribusjon og forbruk som utnytter ressurser på en bærekraftig og anstendig måte, dvs. med større omsorg for fisk, dyr, folk, natur, miljø, lokalsamfunn og fremtidens generasjoner.»

Oppdragsgiverne kommenterer

– Undersøkelsen viser at forbrukerne bekymrer seg stadig mer for dyrevelferd. At dyr lever i miljøer med god hygiene der de får utløp for naturlige adferdsbehov er noe av det viktigste for forbrukeren, og dette gjelder både gris, kylling og oppdrettsfisk. Den siste tidens avsløringer av vanskjøttede skitne, syke og ulykkelige griser på norske gårder viser at det må settes inn tiltak nå og at merkevarene må prioritere dyrevelferd høyere, sier Rita Kylling, veterinær og prosjektleder for Dyrevernmerket.

Tall fra studien

Seks av ti var ofte eller av og til bekymret for velferden til dyret som hadde produsert kjøttet de kjøpte.
Tre av ti har latt være å kjøpe kjøtt eller fisk på grunn av bekymring for dyrevelferden.
87 prosent foretrakk fisk og sjømat som var produsert i Norge. Den aller viktigste årsaken var ønsket om å støtte norske arbeidsplasser.
Det er ganske store kjønns- og aldersforskjeller. Kvinner er mer opptatt av dyrevelferd enn menn, og yngre mer opptatt av dette enn eldre.
Interessen for dyrevelferd synes å være nokså lik i de EU-landene man har gjort en tilsvarende spørreundersøkelse. Imidlertid er andelen veganere og vegetarianere høyere i EU enn i Norge.

Om studien

Denne rapporten er basert på to spørreundersøkelser med 1500 respondenter i hver i alderen 18-70 år, skrevet på oppdrag for Sjømat Norge, Dyrevernalliansen og Innovasjon Norge. Rapporten tar for seg forbrukeroppfatninger rundt matproduksjon, etikk, bærekraft og beredskap. Lignende studier er gjort i flere europeiske land, og forskerne sammenligner resultatene.