– Jula er et ritual som de aller fleste nordmenn deltar i. Høytiden visker ut mange av skillene som gjelder ellers: kvinner og menn, høy og lav, by og land, sier SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge ved OsloMet.
– Vi ser også at overraskende mange av de som ikke er religiøse eller har en annen religion sier at jula har betydning for dem, sier hun.
Stor betydning
Syv av ti svarer at jula har stor betydning for dem. Det folk setter mest pris på ved ritualet er det sosiale samværet, maten og måltidene og tradisjonene.
Mye tyder på at de reglene som gjelder resten av året – lavere inntak av sukker, salt, fett og kjøtt – blir snudd på hodet når vi kommer til jula.– Annechen Bahr Bugge
Langt færre beskriver det kristne julebudskapet eller gavene som betydningsfulle.
Det går frem av en undersøkelse hvor forbruksforskere har kartlagt julefeiringen i Norge ned til minst detalj. Forskerne har spurt om alt fra julemat, julegaver og julevask til juleklær og julepynt.
Kjøpepresset er vanskeligst
Forskerne har også spurt om hva som kan være vanskelig med julehøytiden.
– Folk mener at kjøpe- og gavepresset er det mest utfordrende ved juleritualet. Relativt mange uttrykte også at store økonomiske utgifter og mange forberedelser og gjøremål var utfordrende, sier Bugge, som er en av forskerne bak rapporten.
SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge. Foto: Eivind Røhne / OsloMet.
Ensomhet eller mye alkohol er det langt færre som sier at kan være utfordrende. Seks prosent sier at ensomhet kan være et problem. Like mange svarer at mye alkohol kan være vanskelig.
– Det er overraskende at såpass få mener at ensomhet og mye alkohol kan være en utfordring. Kanskje de fleste av oss faktisk klarer å rekke ut en hånd og ta vare på hverandre i jula, sier Bugge.
Stabil julefeiring
I en urolig og omskiftelig verden er det én ting som preger den norske julefeiringen, og det er stabilitet.
Vi holder på tradisjonene, spiser like usunt, liker å pynte oss med pene klær og gir stort sett like mange gaver hvis vi sammenlikner med resultatene fra en tilsvarende undersøkelse fra 2006.
Det er fortsatt flest som spiser ribbe på julaften. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix
Selv om forbrukerne de senere årene er blitt stadig mer opptatt av å spise sunt og bærekraftig, så fremstår julen som en ernæringsmessig unntakstilstand.
– Mye tyder på at de reglene som gjelder resten av året – lavere inntak av sukker, salt, fett og kjøtt – blir snudd på hodet når vi kommer til jula, sier Bugge.
Seks av ti sier det i liten grad er viktig at maten de spiser i løpet av julen er sunn.
Ribba ruler fortsatt
Undersøkelsen viser at gjennom de to siste tiårene har det knapt vært endringer å spore i hva som spises på julaften.
Omlag halvparten spiser svineribbe på julaften. Deretter følger pinnekjøtt som den mest spiste julekveldsretten. Om lag fem prosent spiser kalkun, og enda færre lutefisk, torsk eller kveite. Enda færre spiser vegetarretter eller pizza.
Folk mener at kjøpe- og gavepresset er det mest utfordrende ved juleritualet.– Annechen Bahr Bugge
Fra 2005 til i dag har pinnekjøtt imidlertid økt sin tilstedeværelse på julaftens middagsbord i hovedstaden og de vestlige delene av Østlandet. Andelen som spiser svineribbe gikk noe tilbake, fra 60 til 50 prosent.
Til dessert er det riskrem som topper statistikken. 24 prosent sier det er den vanligste juledesserten.
Få vil bytte tradisjonsmaten
Syv av ti sier de i liten eller svært liten grad kunne tenke seg å bytte ut de tradisjonelle julerettene. Det var 13 prosent som var åpne for å bytte ut det tradisjonelle med noe nytt og moderne.
– Det er få endringer å spore i vårt valg av julemat, og dette må selvfølgelig ses i sammenheng med at svært mange mener de i liten grad kan tenke seg å gi avkall på de tradisjonelle julerettene, og spise nye og mer moderne retter i julen, sier forsker Annechen Bahr Bugge.
Bugge påpeker at det er fortsatt kvinnene som har hovedansvaret for julematen. Fra 2006 til i dag er kvinner i alle aldre mer involvert enn menn i forberedelsene og tilberedningen av julekveldsmiddagen.
Syv sorter til jul?
Julekaker er fortsatt populært til jul, men hvis det er en trøst til alle som kaver dag og natt med julebaksten – det er svært få som baker så mange som syv sorter julekaker.
Og over halvparten sier de ikke baker julekaker selv, verken av ferdig melblanding, deig eller fra grunnen av.
Fire av ti baker fra én til fire forskjellige kaker. En av ti baker fem eller flere kakesorter.
Ikke overraskende kanskje, så er eldre mer ivrige til å bake julekaker enn de yngre.
Pepperkaker er de mest populære julekakene. Foto: Unsplash.
Pepperkaker på kaketoppen
Nordmenn er mest glad i pepperkaker, sirupsnipper, peppernøtter og liknende julekaker. Deretter følger krumkaker og kransekake på statistikken over de mest spiste og serverte julekakene.
En gammel klassiker som fattigmenn ligger på kakebunnen, mens den amerikanske muffinsen utfordrer julekakedominansen til de tradisjonelle julekakene.
Vi gir julegaver som vi alltid har gjort
Tross mer oppmerksomhet rundt klima og miljø, gir vi like mange gaver som før, og innholdet er stort sett uforandret. I 2018 ga omtrent alle minst én julegave, omtrent det samme som tidligere år.
– En ideell jul for nordmenn er en tradisjonell jul, og det gjelder også julegavene, sier SIFO-forsker Anita Borch.
SIFO-forsker Anita Borch på OsloMet. Foto: Eivind Røhne / OsloMet.
De fleste sier de gir gave til ektefelle/samboer/kjæreste (59 prosent), foreldre (59 prosent), barn og stebarn (56 prosent). Og en av ti gir gave til kjæledyret sitt.
Hver femte oppgir likevel at de gir færre julegaver. Årsakene er knyttet til at de hadde færre å gi gaver til, hadde fått dårligere økonomi eller fant julegaver unødvendige. En god del sier at de har blitt mer opptatt av bærekraftig forbruk.
Ikke flere klimavennlige gaver
Andelen som gir antatt klimavennlige gaver som opplevelser, etiske gaver og brukte gaver har ikke endret seg stort.
– Det er heller en nedgang enn en oppgang i alternative og miljøvennlige gaver, sier Borch.
Særlig de yngste tar hensyn til miljø når de handler julegaver. I Oslo gis det mer opplevelser enn i resten av landet.
En ideell jul for nordmenn er en tradisjonell jul, og det gjelder også julegavene.– Anita Borch
– Gitt at trender spres fra by til bygd og fra yngre til eldre, kan dette tyde på at julegavegivingen kan komme til å bli mer klimavennlig på sikt, sier Borch.
Og den ideelle julegaven? Det er en gave som treffer, ifølge Borch.
– Den perfekte gaven skal vise litt mer kunnskap om mottaker enn mottaker visste at giver hadde, sier hun.
De fleste pynter seg
Nesten 90 prosent av oss pynter oss på julaften. Klærne vi velger viser hvor mye julen betyr for oss.
Det er svært få som velger andre alternativer enn formelle, pene klær og litt penere hverdagsklær. Undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom det å tillegge julen stor betydning og valget av klær.
Viktigst er julen for de som bruker bunad, som riktignok bare utgjør to prosent, og minst viktig for de som bruker vanlige klær.
– Julen er viktig for de aller fleste, og pene klær er en del av det de aller fleste legger vekt på – stemning, tradisjoner og sosialt samvær rundt måltidene, sier seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved OsloMet.
SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp ved OsloMet. Foto: Eivind Røhne / OsloMet
– Å ta på seg noe pent er en måte både å vise respekt for andre, og endre den måten man selv har det og føler seg, eller komme i rett stemning, sier hun.
Vi bruker klærne om igjen
Siden miljøbelastningen fra klesproduksjonen er så stor, er bruken av klærne noe som interesserer forskerne. Ved å bruke klærne lenger trenger vi å kjøpe færre nye plagg.
Det er ikke bare i julesangen «Så går vi rundt om en enebærbusk» det vaskes, strykes og rulles, men også i virkeligheten.– Ingun Grimstad Klepp
Og undersøkelsen viser at mange av oss bruker de samme klærne som vi brukte året før. I gjennomsnitt brukte 29 prosent de samme klærne som året før, 27 prosent brukte noen av samme klærne, mens 32 prosent brukte andre klær.
Husvask og pynting til jul
– Pynting og vasking til jul har lange tradisjoner, og fortsatt er dette viktige deler av juleforberedelsene, sier Klepp.
Nesten halvparten av oss vasker grundig til jul, og det er den yngste og eldste aldersgruppen som er de ivrigste julevaskerne. Kvinner vasker mer enn menn.
Mange bruker juleduk
– Det er ikke bare i julesangen «Så går vi rundt om en enebærbusk» det vaskes, strykes og rulles, men også i virkeligheten sier forskeren.
Mange har også egne tekstiler som bare brukes til jul. Det vanligste er egen juleduk eller løper, som nærmere 70 prosent sier de bruker, etterfulgt av teppe til å ha under juletre, egne julegardiner, håndklær, grytekluter, spisebrikker og julesengetøy.
Hun sier at duken står overraskende sterkt både i julen og ellers i året, bare 16 prosent sier de aldri bruker duk på bordet.
36 prosent skifter til julegardiner og hele 29 prosent svarer at de ruller/stryker duker, servietter eller gardiner til jul.
– Det aller viktigste for oss i julefeiringen er sosialt samvær, mat og måltider og tradisjonene. Det er en klar sammenheng mellom hvor stor vekt folk legger på disse aspektene ved julen og hvor grundig de tar julevasken, sier Klepp.
Referanser
Annechen Bahr Bugge, Ingun Grimstad Klepp, Anita Borch, Alexander Schjøll, Kirsi Laitala og Vilde Haugrønning: Jul – pynt, gaver, mat og klær. SIFO-rapport nr. 12-2019 (oda.oslomet.no).
Rapporten er basert på en spørreundersøkelse om hvordan folk feiret jul og nyttår i 2018. Undersøkelsen ble utført av Norstat i januar 2019. Utvalget besto av 1021 personer i alderen 18-90 år.
