Mindre byer og regionsenter er viktige for den regionale utviklingen og balansen i Norge, men de har blitt skjenket liten plass i den nasjonale politikken. Det viser en rapport skrevet av NIBR-forskere på vegne av kommunal – og digitaliseringsdepartementet.
Med bakgrunn i demografiske endringer, grønt skifte og nye teknologier står disse byene i distrikts-Norge overfor spesielle utfordringer og muligheter i årene som kommer. Måten dette møtes på vil få stor betydning for den økonomiske og sosiale utviklingen i disse byregionene og for grad av regional balanse i Norge framover.
Utfordringer med befolkningsveksten
De siste ti årene har det vært en sterk befolkningsvekst i storbyene.
– Det er det flere årsaker til, ifølge forskerne.
Blant annet skyldes det sterkere innvandring og høyt fødselsoverskudd samtidig som storbyene kan by på flere utdannings- og arbeidsmuligheter.
I Distrikts-Norge der mange av de mindre byene ligger, har folketallet i mange av småbyene vokst eller holdt seg stabilt til de senere årene på grunn av en periode med høy innvandring. Men dette har endret seg de senere årene og utfordringene med aldring, utflyttinger og fødselsunderskudd har blitt tydeligere. Dette vil gi befolkningsnedgang for flere framover.
Forskerne viser til at omlandet rundt småbyene merker mest til dette. Flere av småbyene har derfor allerede satset på å skape mer attraktive senterkommuner for å styrke seg i konkurransen med andre.
– Småbyene rolle og funksjon som attraktive og utviklingssterke kommune- og regionsentra vil få økende betydning for bærekraft og utvikling i Distrikts-Norge framover – hevder forskerne.
Forskerne peker på at flere av byregionene har utfordringer knyttet til befolkningsvekst. Flere av dem vil måtte forholde seg til nullvekst eller nedgang i folketallet:
– Mindre utflytting og bedre tilgang på unge voksne blir viktigere for å unngå for sterk befolkningsnedgang og ikke minst sikre arbeidskraft til velferdstjenester og annet arbeidsliv framover, sier prosjektleder og forsker Knut Onsager.
Skiller seg fra Europa
I Norge bor en høyere andel av befolkningen utenfor storbyene sammenlignet med andre europeiske land. Det betyr at mindre byer og tettsteder er viktige med tanke på norsk verdiskapning, bosetting og fordeling av velferdstjenester.
– Historisk har mange av de mindre byene i Norge vokst fram som fram som næringssteder med spesialisert produksjon for nasjonale og internasjonale markeder. En annen gruppe mindre byer har mest vokst fram som sentralsteder for tjenesteyting til nærområdet. Så har man senere fått flere hybrider, sier Onsager.
Småbyene er avhengig av sitt omland for å overleve, som omlandet er av sin småby.– Forsker og prosjektleder Knut Onsager
Småbyer og omland = sant
Småbyene som er omtalt i rapporten tilbyr flere service-, tjeneste- og arbeidstilbud innenfor en times reisetid, som omlandskommunene ikke kan tilby.
Omlandets befolkning og næringsliv ikke bare et viktig «marked» for tjenester rettet mot småbyen. Ofte er det i omlandet det drives viktig eksportorientert næringsliv basert på regionens ressurser.
Dette kan for eksempel være miljøer innen bionæringer, teknologi, eller reiseliv som retter seg mot både det nasjonale og internasjonale markedet.
Forskerne peker på at småbyene og omlandet rundt ofte utfyller hverandre og er gjensidig avhengig av hverandre for når det kommer til bærekraft og attraktivitet i regionen.
Derfor bør en satsning og utvikling småbyene som regionsenter basere seg på et tett samarbeid med omlandskommunen om hvordan skape attraktive og bærekraftige regioner der senteret og omlandet komplementerer hverandre. Her vil utviklingen av kompakte og attraktive regionsentre med et variert tjeneste- og opplevelsestilbud for befolkning, næringsliv og besøkende være en særlig viktig bestanddel.
Dette krever at det er eller utvikles et godt samarbeidsklima mellom senter og omlandskommunene basert på en viss likeverdighet.
Utflyttingspotensiale
- Storbyene trekker til seg mange unge fra landet for øvrig under studietid og tidlige arbeidsår, men mange i storbyene ser nok på småby- og bygdebylivet som mer attraktivt enn storbylivet, sier Onsager.
NIBR-forskerne peker i rapporten på at flere av disse forholdene kan gjøre det mer attraktivt for folk å flytte til de mindre byregionene i årene som kommer.
- Økte bolig- og pendlingskostnader i sentrale strøk, grønt skifte digitalisering og muligheter for «hjemmekontor» kan på sikt bidra til at flere folk trekkes ut av storbyene til en del av de mindre byene i årene som kommer, selv om det så langt ser ut til at utflyttingen har vært størst til nærområdene til storbyene, sier Onsager.
Anbefalinger
For å kunne utnytte de mindre byregionenes fortrinn og muligheter mener forskerne at det å skape velfungerende, attraktive og kompakte regionsentre blir viktigere.
Dette vil kreve at statlige, regionale, kommunale og private aktører og tiltak trekker i samme retning. Dette skjer i for liten grad. Her har lokaliseringspolitikken som ulike deler av staten kan påvirke, et betydelig ansvar.
Forskerne mener også at et flerårig nasjonalt program for mindre byregioner vil styrke de mindre byregionenes evne til utvikling og planlegging.
Et slikt program bør ha fokus på læring og kompetansedeling, nettverksbygging og samhandling mellom senter og omland for å møte de store utfordringer de står overfor med hensyn til aldring, grønt skifte, digitalisering og velferdstjenester.
Hele rapporten kan leses her. (oda.oslomet.no)
Referanse
Onsager, Eika, Ruud, Monkerud, Orderud og Tønnesen (2021): Mindre byer og regionsentre-roller og funksjoner i regioner og regional utvikling. NIBR-rapport 2021:2
