Ekteskap i nær slekt har vært en del av diskusjoner rundt tema som tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll i lengre tid.
Nå har forskerne Monica Five Aarset, Aslaug Gotehus og Siri Berg Tveito fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet gjennomført en kunnskapsgjennomgang av eksisterende forskning på ekteskap i nær slekt sett i lys av retten til å bestemme over eget liv.
– Forskningsbidragene vi har gjennomgått, viser at ekteskap i nær slekt er en praksis i stadig endring som må forstås i lys av politiske, økonomiske og sosiale rammeverk. I Norge ser vi en nedgang i ekteskap i nær slekt i de miljøene der dette er utbredt sier Aarset. – Dette til tross for at det ikke har vært gjennomført spesifikke tiltak mot denne ekteskapsformen.
Aarset forklarer at den nedadgående trenden i Norge må sees i sammenheng med endringer i ekteskapsmønstre og familiepraksiser blant minoritetsbefolkningen generelt, som blant annet økt ekteskapsalder og utdannelsesnivå og synkende andel transnasjonale ekteskap.
Et britisk paradoks
Kunnskapsgjennomgangen er basert på forskning fra Europa. Majoriteten av den eksisterende forskningen er fra Norge og Storbritannia, og en overvekt av studiene omfatter primært personer med bakgrunn fra Pakistan.
– Det er interessant at den nedadgående trenden vi ser i Norge ikke ser ut til å gjelde for Storbritannia. Dette gjelder først og fremst den britiskpakistanske befolkningen. I Storbritannia ligger andelen ekteskap i nær slekt på samme nivå som tidligere, og noen studier tyder også på at andelen har økt, sier Aarset.
– Det kan på mange måter kalles et paradoks at til tross for at innvandringen startet tidligere i Storbritannia enn i mange andre europeiske land, og dermed ligger foran i løypa på mange områder, så ser det ut til at de har en annen utviklingstendens når det gjelder denne ekteskapspraksisen, sier Aarset.
Unik oversikt i Norge
Norge har en unik oversikt over andelen ekteskap i nær slekt fordi slektskap blant foreldre til alle nyfødte barn registreres i Medisinsk fødselsregister. I Storbritannia, derimot, er oversikten over ekteskap i nær slekt basert på mindre studier, og derfor er utviklingstendensene mer usikre. Dette bidrar til å gjøre sammenlikning mellom land utfordrende.
Basert på den gjennomgåtte forskningslitteraturen ser det ut til å være en klar tendens at majoriteten av ekteskap i nær slekt blant etniske minoriteter i Europa er transnasjonale. Endringer i andelen ekteskap i nær slekt henger nært sammen med endringer i andelen transnasjonale ekteskap.
Monica Five Aarset forteller at det er færre transnasjonale ekteskap i Norge nå. Dette kan være en av årsakene til at antall ekteskap i nær slekt synker. Foto: NOVA, OsloMet
Lite forskning om graden av tvang
Forskningsprosjektet er utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og en del av oppdraget var å se på sammenhengen mellom ekteskap i nær slekt og graden av frivillighet og tvang:
– Det overrasket oss at det ser ut til å være gjort lite forskning som direkte omhandler graden av tvang og frivillighet når det gjelder slike ekteskap. Dette har vært et tema for diskusjoner om unges valgfrihet over lengre tid.
Aarset forteller at det er gjennomgående for store deler av forskningslitteraturen at den både beskriver ekteskap i nær slekt som er inngått under tvang og press, og ekteskap som er inngått frivillig og på de unges initiativ. Skillet mellom tvang og frivillighet er ikke svart hvitt, men snarere preget av nyanser og gråsoner.
Behov for mer forskning
– Det har vært interessant å undersøke hvordan «ekteskap i nær slekt» diskuteres innenfor ulike «felt» - som helsefeltet, innvandringsfeltet og tvangsekteskapsfeltet. Innenfor disse feltene trekkes ulike aspekter ved praksisen frem som mest problematisk, sier Aarset.
– En del av vårt oppdrag var å evaluere tiltakene for å begrense andelen ekteskap i nær slekt, og da oppstår spørsmål om hvorfor det er viktig at ekteskapsformen begrenses. Er det av medisinske årsaker, fordi man er bekymret for unges valgfrihet, eller for å begrense ekteskapsinnvandring? spør Aarset.
Ifølge Aarset er det et behov for flere internasjonale komparative studier som undersøker forskjeller i endring og omfang mellom land og grupper, og som undersøker offentlig debatt og utvikling av lovendringer i ulike europeiske land.
Referanse
Aarset, M.F., Gotehus, A. & Tveito, S.B. (2020). Ekteskap i nær slekt. En kunnskapsgjennomgang. NOVA Rapport 4/20 (fagarkivet.oslomet.no)
