Forskere ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR, OsloMet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og IMDi det siste året sett nærmere på informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med pandemien. Forskerne har gjennom tre rapporter kartlagt ulike tiltak fra de nasjonale myndighetene, undersøkt informasjonsarbeid og dialog på lokalt nivå, og sett nærmere på hvordan informasjonen om korona har blitt mottatt. De kommer nå med sine funn.
Forskerne finner et stort engasjement for å unngå å få og å spre smitte hos informantene og deres familier, men avdekker også flere utfordringer knyttet til økonomi, språk, digitalisering, arbeid og bosituasjon. Toveiskommunikasjon og målrettede tiltak har pekt seg ut som viktige for å nå fram med riktig informasjon.
En annen sentral læring fra pandemiens første år er at mangfoldsperspektivet må bygges inn i offentlige informasjonsstrukturer før kritiske situasjoner eller pandemier oppstår, for å nå raskt ut med likeverdig og forståelig informasjon til utsatte grupper.
– Da pandemien brøt ut, var ikke mangfoldsperspektivet og likeverdige informasjonstjenester godt innebygget i den generelle informasjonsstrømmen. Mangel på likeverdige informasjonstjenester har blitt kritisert og har langsomt blitt fanget opp, sier forsker og prosjektleder Ragnhild Skogheim ved NIBR, OsloMet.
Beredskap handler også om hva man gjør i bydelene og lokalt i nærmiljøene. Bydelen som er undersøkt i prosjektet har erfart at det er behov for kontinuerlig kontakt med personer og miljøer for å opprettholde beredskap. Etablerte kontaktpunkter og nettverk mellom innvandrermiljøene og lokale organisasjoner og engasjerte enkeltpersoner, er ifølge bydelene viktig i beredskapssammenheng.
– Statlige og kommunale myndigheter skal sørge for at alle innbyggere får oppdatert og tydelig informasjon som bidrar til å begrense smitteutbrudd. God beredskap handler også om å ha løpende kontakt med ressurspersoner, miljøer og organisasjoner lokalt, understreker kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) på regjeringen.no.
Informantene i prosjektet har pekt på en del ting som kan forbedres med informasjonen i framtidige pandemier:
- Informasjonen må være kort, enkel og konsis, der det viktigste kommer først, med et språk som folk forstår.
- Myndighetene må komme raskt på banen og gi likeverdig informasjon til hele befolkningen.
- Det må være tydelig hva man kan gjøre, og hva man ikke kan gjøre.
Stort engasjement
– Gjennom intervjuer med personer i eksponerte yrker har vi erfart at det er et stort engasjement for å unngå å få og å spre smitte hos informantene og deres familier, forteller forsker Susanne Søholt.
– Vi har også erfart at det er et stort engasjement og kreativitet blant lokale innvandrerorganisasjoner og folk med innvandrerbakgrunn for å bidra til å redusere smitte og inspirere til gode liv under pandemien, fortsetter hun.
Dette handler for eksempel om informasjons- og erfaringsdeling som viser smittevern i praksis – gjennom at personer og miljøer som ellers står utenfor informasjonsflyten, oppsøkes.
Informasjonstiltak er ferskvare og det har vært krevende å skreddersy og tilpasse til den aktuelle situasjonen og til ulike målgrupper når pandemien går i bølger over lang tid.
Forskerne mener derfor at direktoraters og organisasjoners kunnskap om målgruppen har stor betydning for hvordan informasjon tilpasses og målrettes. Tett dialog og samarbeid med målgruppen er avgjørende for å nå raskt fram med informasjon i en krise. Slik tett dialog innebærer at tiltak som fungerer godt for en gruppe, ikke automatisk kan kopieres til andre grupper.
Flere av tiltakene som er rettet mot målgruppene, og som ser ut til å ha en positiv virkning, bygger på allerede eksisterende tilbud og tiltak fra etablerte organisasjoner og nettverk i nærmiljøene.
Organisasjonene legger vekt på toveiskommunikasjon til en eller få deltakere når de skal formidle koronainformasjon. Fordelen er at toveiskommunikasjon bidrar til å likestille informasjonsformidler og mottaker fordi dialogen åpner for at mottaker kan spørre om det de lurer på, og det åpner for en samtale til forskjell fra enveisinformasjon.
For å nå fram, er formidling på eget språk og i formidlingskanaler som brukes av målgruppene viktig, da det bidrar til å øke forståelsen av innholdet.
Frykten for å miste jobben eller bli permittert dersom man må være borte fra jobben på grunn av smitte eller karantene, har for enkelte vært en barriere for å teste seg. Fordi dette omhandler grupper som i stor grad har lavt betalte jobber, eller ikke har faste arbeidskontrakter, er karantene og mulig permittering sårbart.– Forsker Susanne Søholt, NIBR, OsloMet
Høy tillit blant småbarnsforeldre
I siste del av prosjektet har forskerne gjennomført en survey blant foreldre med barn i barnehage i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Bydelen har høy andel innvandrerbefolkning.
Hele 90 prosent av respondentene sier seg helt eller delvis enige i spørsmålene: «Jeg synes informasjonen som blir gitt om korona-situasjonen, er lett å forstå» og «Jeg stoler på offentlig informasjon om korona og hvordan viruset smitter».
Foreldre som «kjenner seg isolerte og ensomme» synes i mindre grad at «informasjonen er lett å forstå».
Foreldre som forstår norsk, har et minoritetsspråk, og svarer at de «har mange vi kan snakke med og få støtte fra», er i større grad enig i at informasjonen er lett å forstå.
Hovedfunn fra informantene i utsatte yrker
I prosjektet har forskerne intervjuet innvandrere i utsatte yrker. Funnene peker på at disse får og oppsøker informasjon fra flere kilder, og de syns den er forståelig. De fleste snakker godt norsk. De fleste får jevnlig informasjon og oppdateringer fra egne arbeidsgivere. Informasjonen er på norsk og kommer i form av SMS og annen form for digital kommunikasjon. Flere hører på nasjonale nyhetssendinger under pandemien enn de gjorde tidligere.
Velorganiserte arbeidsplasser har mer tilpasset og oppfølgende informasjon om smittevern til sine ansatte enn arbeidsplasser som framstår som mindre velorganiserte. Dette gjelder også tilrettelegging for fravær i forbindelse med karantene.
Informanter i yrker med turnusordninger har i større grad fått en annen arbeidshverdag enn de hadde før. Det medfører større arbeidspress, og for noen også økt arbeidstid for å opprettholde inntektene. Dette gjelder særlig taxisjåfører som i stor grad har mistet kunder under pandemien.
De som har tilknytning til arbeidslivet, er inkludert i et fellesskap der det snakkes om og utveksles erfaringer om korona og smittevern. De har derfor et fortrinn framfor dem som ikke er i arbeid og som kan ha et «smalere» nettverk for deling av informasjon. Informantene forteller at bekjente og venner som har lite norskkunnskaper og er «svakt integrert», har utfordringer med å fange opp og forstå informasjonen.
Informasjonen for enkelte yrkesgrupper (renhold og hjemmetjeneste) har vært mangelfull. Smittevernhensyn for disse yrkesgruppene har ikke vært godt nok ivaretatt av arbeidsgiver, det gjaldt særlig under pandemiens første fase.
Økonomiske faktorer
Sosioøkonomiske forhold spiller også inn i informasjonsarbeidet. Forskerne har avdekket at man tidlig i pandemien ikke kommuniserte godt nok at testing var gratis, noe som er spesielt viktig for lavinntektsfamilier.
Surveyen til småbarnsforeldre avdekker at familier som preges av «økonomiske bekymringer» i større grad svarer at de føler seg «isolerte og ensomme», samtidig som disse familiene gjør bruk av færre medier og dermed har mindre tilgang til informasjon. Surveyen viser positiv sammenheng mellom høyere inntekt blant småbarnsfamiliene og forståelse av offentlig informasjon om korona.
Funnene samlet tyder på at stressituasjon på grunn av lav inntekt og permitteringer gir opphav til at familier kjenner seg isolerte og ensomme, noe som igjen øker sjansen for at de i mindre grad forstår informasjon om koronasituasjonen. Dette gjelder høyst sannsynlig på tvers av språkgrupper, men samtidig vet vi at enkelte innvandrergrupper er overrepresentert i lavinntektsgruppen.
– Studien viser at folk er engstelige for å bli smittet og for å smitte familiemedlemmer. Noen av informantene har vært opptatt av at utbredelsen av smitte og fattigdom henger sammen. De bor ofte trangt, og det hevdes at de må prioritere mat framfor munnbind og antibac, forteller Søholt.
– Frykten for å miste jobben eller bli permittert dersom man må være borte fra jobben på grunn av smitte eller karantene, ble for enkelte en barriere for å teste seg, fortsetter hun.
Ubehaget med å være den som setter andre i karantene, kan bidra til at man unngår å teste seg. Fordi dette omhandler grupper som i stor grad har lavt betalte jobber, eller ikke har faste arbeidskontrakter, er karantene og mulig permittering sårbart.
Digitalisering og språk
Koronapandemien og smitteverntiltakene har ført til en økende digitalisering av samfunnet. For mange har det ført til bratt læringskurve i bruk av digitale verktøy. Den økende digitaliseringen kan ha ført til at de som i utgangspunktet ikke brukte digitale verktøy og sosiale medier har blitt enda mer ekskludert fra den jevne flyten av korona informasjon. Vi har sett at dette særlig gjelder for dem som verken snakker og eller forstår godt norsk, og som ikke bruker digitale verktøy.
En annen kilde til informasjon er informasjon fra nyhetskanaler som sender på språk de forstår, ofte fra hjemland. Denne informasjonen om smittetrykk og smitteverntiltak kan være annerledes enn i Norge og føre til eventuelle adferdsendringer som ikke er i tråd med smitteverntiltak i Norge.
Arbeidsgivere engasjerer seg for å gi relevant smitteverninformasjon til sine ansatte gjennom kanaler som er i bruk på den aktuelle arbeidsplassen. Andre eksempler viser at f.eks. skoler gir informasjon til foresatte på måter som framstår som effektive for avsender og antakelig majoriteten av foreldregruppen, slik som gjennom apper, men som ikke når fram til dem som ikke er digitale eller gode nok i norsk.
– Informasjonsformidlingen er dermed ikke tilstrekkelig tilpasset variasjon blant mottakerne og tilfredsstiller ikke IMDis forståelse av likeverdige tjenester som går ut på å tilpasse tjenesten til brukergruppen, ei heller Oslo kommunes målsetting om at kommunen skal gi tilrettelagt og tilpasset informasjon, sier Søholt.
Dersom skolen stenges, får noen reduserte muligheter til å følge med i undervisningen. I trangbodde familier med flere barn kan det være vanskelig å finne plass og få ro til å jobbe med skolearbeid, familiene kan ha begrenset tilgang til digitale skoleverktøy, og ikke alle unge behersker digitale skoleverktøy, selv om de bruker sosiale media. En annen konsekvens av stengte skoler er at barn og ungdom kan oppleve mer utenforskap i vennegjengen.
Referanser
- Skogheim, Orderud og Ruud (2020): Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19, Delrapport 1, NIBR-rapport 2020:28
- Skogheim, Orderud, Ruud og Søholt (2020): Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19, Delrapport 2, NIBR-rapport 2020:27
- Skogheim, Orderud, Ruud og Søholt (2021): Informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19, Delrapport 3, NIBR-rapport 2021:6
- Frivillige organisasjoner bidrar sterkt til koronainformasjon (regjeringen.no)
