– Vi må begynne å tenke helt nytt om lekser

– Vi må begynne å tenke helt nytt om lekser, sier forsker og førsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet.

Nylig ble et forskningsarbeid hun og kolleger har gjort på hjemmeskole under koronapandemien publisert, og der kom det tydelige fram at mange norske elever har fått for dårlig oppfølging og hjelp til skolearbeidet.

Læringsutbyttet til de som kunne få hjelp fra foreldre og søsken hjemme, var trolig mye større enn de som ikke hadde noen til å hjelpe seg.

Dalland mener at denne forskjellen viser at det er stort behov for å revurdere lekser i skolen generelt.

Skolen skal gi like muligheter, ikke skape forskjeller

– Vi kan jo ikke ha et system som legger opp til at de som har mulighet til å få hjelp hjemme, blir vinnerne i skolesammenheng.

– Vi skal ha en skole som gir like muligheter til alle. Når vi nå ser at lekser bidrar til ulikhet, er det på tide å gjøre noe.

En litteraturgjennomgang Utdanningsdirektoratet viser til (udir.no), har også funnet at lekser kan bidra til ulikhet og prestasjonsgap mellom elevgrupper: Elever som kommer fra hjem med lav sosioøkonomisk bakgrunn, lærer ikke like mye gjennom lekser som andre elever.

Forskeren etterlyser nå en debatt om hvordan vi kan bruke lekser til å gi like muligheter for læring – uten å skape forskjeller.

– Det er mye som tyder på at vi ennå ikke har funnet den optimale måten å bruke lekser på i norsk skole, sier hun.

Skal vi ha lekser?

Det finnes ingen lov som sier at norske skoleelever skal ha lekser. I dag er det slik at opplæringsloven legger opp til at skolene selv avgjør om elevene skal få lekser eller ikke.

– Først må vi kanskje reflektere om vi skal fortsette med lekser i norsk skole, og hvis svaret er ja, bør vi snakke om hvorfor, hvordan og hva slags.

Dalland understreker at hun ikke nødvendigvis er imot lekser, for med såpass korte skoledager som norske skoleelever har, tror hun lekser i en eller annen form kan bidra til økt læring totalt sett.

Som en start oppfordrer hun lærere, lærerkollegiet og skoleledelse på alle landets skoler til å diskutere og bli enige om hva som skal være deres felles tanke bak bruken av lekser.

– Det bør for eksempel også lages en plan for hva man er ute etter når man gir lekser, hvilke type lekser som man skal gi og hvor mye.

Hvor mye?

Mengde er et stikkord Dalland er opptatt av. Hun er redd for at mange lærere gir for mye lekser, og frykter at dette til og med kan ha blitt verre som følge av koronapandemien.

– Mange lærere opplever nok relativt store kunnskapshull hos elevene etter lang tid med hjemmeskole, og mange kan derfor tenke at de skal tette hullene ved å gi mer og flere lekser. Men det fraråder jeg på det sterkeste.

Hun forteller at i spørreundersøkelsen om hjemmeskole som ble besvart av 4642 foreldre, var det flere som rapporterte om en kamp for å få barn til å gjøre skolearbeidet.

– Mange fortalte om mye tårer, skriking og krangling rundt leksene. Slik skal det jo ikke være. Jeg tror at dersom eleven hadde fått en passelig mengde lekser tilpasset hans eller hennes nivå, ville det ikke blitt slik.

Hva slags lekser?

Hver eneste lekse som gis, bør være gjennomførbar for hver enkelt elev, ifølge OsloMet-forskeren.

Hun poengterer at leksene aldri bør være slik at man er avhengig av hjelp hjemmefra for å løse dem. Det betyr tilpassing av oppgaver, mener hun.

– Lekser som gis skal bidra til at hver enkelt føler mestring. Lekser skal ikke skape motstand til skolearbeidet, for jo mer motstand barnet føler, jo mindre lærer det.

Dalland minner også om at det er viktig å reflektere rundt hva slags type lekser man eventuelt skal gi.

Leselekser og glosepugging i fremmedspråk kan kanskje være greie lekser, mens gjennomgang av nytt stoff i leksene ikke bør forekomme. Lekser skal være bearbeiding av kjent stoff.

– Det er stor forskjell på å repetere og bearbeide kunnskap du har gjennomgått på skolen og det å skulle lære seg noe nytt gjennom leksene. Sistnevnte fører fort til at man trenger hjelp hjemme, og får man ikke det, kan man fort gå glipp av ting andre elever lærer.

Forskeren er også opptatt av at lekser følges opp, for eksempel ved å sjekke, rette og gi respons eller ved å bruke dem i undervisningen.

– Det er helt håpløst dersom man gir en lekse, og ikke gidder å følge det opp. Da må man heller la være å gi dem.