Både på jobb og i en aktiv hverdag utsettes Martin Urnes for mye vær, vind og støv. På fritiden holder han på med alt fra sykling, løping og toppturer på fjellet til fallskjermhopping og dykking.
Han reiser mye og ofte med fly, og han er en del i støvete og skitne miljøer hvor belastningen på øynene er stor.
For fire år siden begynte han å få problemer med øynene på grunn av alle de daglige aktivitetene. Det startet med røde og betente øyne, som etter hvert ga ham hodepine og søvnproblemer.
Om nettene kunne han våkne med vondt i hodet og øyne som klødde og var såre. Det kjentes ut som han hadde sand i øynene. En brennende følelse. Han ble mer og mer sliten av plagene, og smertene i øynene gikk ikke bort.
I tillegg var han fortvilet, fordi han ikke visste hva som kunne hjelpe.
Øker blant unge
– Mange venter dessverre for lenge med å søke hjelp og får ikke den behandlingen de trenger. Det er uheldig da tørre øyne, som ikke blir behandlet, typisk gir gradvis økende plager over tid, sier Tor Paaske Utheim, som er professor ved OsloMet og øyelege ved Tørreøyneklinikken og Øyehelseklinikken i Oslo.
Han er blant Norges ti mest publiserende forskere og forsker på hvordan vi kan utvikle bedre behandling for de som er plaget av sykdommen. Bare i Norge er flere hundre tusen rammet.
Utheim forteller at sykdommen øker i utbredelse. Forskning viser at flere yngre rammes av tørre øyne, mye på grunn av vår moderne livsstil med diverse påkjenninger for øynene.
– Skjermbruk, luftforurensning, kjemikalier, partikler, UV-stråling, vind, kontaktlinser, øyelokk-kosmetikk og aircondition er bare noen av risikofaktorene.
Dersom tørre øyne ikke behandles, kan øynene bli gradvis mer røde og synet bli dårligere. I tillegg kan pasientene oppleve smerte, svie, kløe, lysskyhet, og til og med rennende øyne da øynene er irriterte.
Kan være smertefullt
Graden av skjermbruk i samfunnet har eksplodert de siste tiårene.
– Når man ser på en skjerm, enten det er TV, nettbrett, mobil eller PC, blunker man sjeldnere og dårligere. Å bruke mindre tid foran skjermen er derfor det beste, men for mange er dette vanskelig.
– Heldigvis er det nå flere grep som ivrige skjermbrukere kan ta, for å sikre best mulig øyehelse, forklarer professoren.
Økende bruk av kontaktlinser er også en risikofaktor. Personer i aldersgruppen 18–25 år har en større tendens til å ha linsene lenger på enn det som er anbefalt, og til å sove med linsene på. Alt dette øker risikoen for tørre øyne.
Utheim forteller at Martin dessverre har vært utsatt for flere risikofaktorer for tørre øyne, som mye støv og vind i hverdagen uten øyebeskyttelse. Han er ikke alene.
Det er mange yrker hvor man er utsatt for støv og andre partikler over tid, og hvor øynene kan ta skade. Tømrere og murere er eksempler på dette.
– Heldekkende briller bør man være nøye med å bruke, enten man utsettes for støv i yrket eller på fritiden. Det finnes nå heldekkende spesialbriller, med eller uten styrke, og med silikon som man kan ta av på sidene.
– Ikke bare gir de beskyttelse mot vind, partikler og UV-stråling, men bidrar også til økt fuktighet rundt øynene. Dette gjør at noen får mindre behov for å bruke kunstig tårevæske.
Fant til slutt riktig behandling
Løsningen for Martin Urnes ble til slutt en særskilt form for lysbehandling og betennelsesdempende øyedråper på Tørreøyneklinikken.
Han hadde vært innom flere klinikker og øyespesialister før dette, uten hell. Det skulle gå hele tre år før han endelig fikk svar på hva som plagde han.
– Jeg har blitt så mye bedre etter at jeg fikk hjelp. Lysbehandlingene har fungert veldig bra og raskt på meg, og betennelsen på øynene er borte, sier Urnes.
– Under behandlingene lå jeg med en varmemaske i 15 minutter, og det ble massert ut olje fra talgkjertlene i øyelokkene.
Lysbehandling reduserer betennelse på øyets overflate og stimulerer talgproduserende kjertler i øyelokkene til å skille ut mer olje av bedre kvalitet. Dette stabiliserer tårefilmen.
Talgkjertlene (se forklaring i bildetekst) produserer fettstoffer til det ytre laget av tårefilmen. Fettstoffene er viktige for å redusere fordampningen av tårevæsken.
Bør søke hjelp tidlig
Fredrik Fineide er lege og doktorgradsstipendiat ved Tørreøyneklinikken, Øyehelseklinikken og OsloMet.
Han forteller at det ikke er lenge siden man trodde at tørre øyne bare innebar nedsatt tåreproduksjon.
– Nå vet vi derimot at tørre øyne er en betennelsessykdom som rammer øyets overflate og øyelokkene.
De som får tørre øyne, havner fort i en ond sirkel. Betennelsen fører til skade og små sår på hornhinne og bindehinne. Videre påvirker betennelsen kvaliteten på fettstoffene fra de talgproduserende kjertlene i øyelokkene.
Kombinasjonen av overflateskade og nedsatt kvalitet på det ytre fettlaget i tårefilmen, fører til en ustabil tårefilm. Dette igjen fører til økt fordampning, eksponering, uttørring og enda mer betennelse.
– Slik fortsetter sirkelen runde for runde, mens øynene dessverre bare blir dårligere og dårligere, sier Fineide.
– Dette forklarer hvorfor det er viktig å behandle tørre øyne tidlig og ikke bare se tilstanden an. Vi har dessverre mange eksempler på pasienter som er fortvilet over at de ikke søkte hjelp tidligere.
Ønsker å hjelpe andre
I dag har Martin Urnes fått en mye bedre hverdag. Etter behandlingen ble han kvitt hodepinen og smerten i øynene, og han har mer energi om dagen. Selv om han fortsatt må ta hensyn til tørre øyne, så vet han hva han kan gjøre for å beskytte øynene mest mulig.
Hvis han for eksempel skal reise med fly og utsettes for ekstra tørr luft, må han dryppe øynene flere ganger i løpet av turen. Han har alltid øyedråper tilgjengelig.
Dersom han tar seg en sykkeltur, bruker han heldekkende spesialbriller som holder på fuktighet og beskytter mot vind og støv.
– Brillene har hjulpet meg mye, og jeg bruker de flere ganger om dagen selv om jeg har et perfekt syn. Både når jeg løper og er ute i sterk vind.
Etter behandlingene har han også fått mer overskudd til å være sosial igjen.
– For meg er det veldig viktig å være aktiv og kunne være med på forskjellige aktiviteter. Det er det som er livet mitt.
Grunnen til at Urnes forteller sin historie, er et ønske om å hjelpe andre som har plager med tørre øyne.
– Jeg anbefaler folk som er usikre til å ta en tidlig sjekk og ikke vente, slik at de får den behandlingen de trenger. Da sparer man seg selv for mye smerter.
Om forskningen på tørre øyne
Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å bidra til bedre diagnostikk og behandling av pasienter med øyesykdommer.
Det er et tett samarbeid mellom forskere fra Institutt for naturvitenskapelig helsefag, Institutt for informasjonsteknologi og SimulaMet ved OsloMet.
Godt over 20 forskere er med, inkludert en rekke ph.d.-kandidater.
Forskerne samarbeider også med flere eksterne, blant annet Ifocus øyeklinikk, Oslo universitetssykehus, Sørlandet sykehus, Tørreøyneklinikken og Harvard Medical School.
Referanser
- Fineide F, Arita R, Utheim TP (2020): The role of meibography in ocular surface diagnostics: A review. Ocul Surf.
- Fineide F, Magno MS, Khan AZ, Chen X, Vehof J, Utheim TP (2023): Intense pulsed light treatment in meibomian gland dysfunction: Past, present, and future. Acta Ophthalmol.
- Fineide F, Storås AM, Chen X, Magnø MS, Yazidi A, Riegler MA, Utheim TP (2022): Predicting an unstable tear film through artificial intelligence. Sci Rep.
- Wolffsohn JS, Lingham G, Downie LE, Huntjens B, Inomata T, Jivraj S (2023): TFOS Lifestyle: Impact of the digital environment on the ocular surface. Ocul Surf.
- Morten S Magno, Leif Hynnekleiv, Christopher J Hammond, Tor Utheim, Jelle Vehof (2024): Are we amid a dry eye epidemic? - The increasing prevalence of dry eye disease in Europe (arvojournals.org). Invest. Ophthalmol. Vis. Sci.