Mange tenkjer nok at det å vekse opp i Distrikts-Noreg er veldig ulikt frå det å vekse opp på større stader. No har NOVA-forskar Anders Bakken samanlikna liva til ungdom frå distrikta med ungdom som bur i meir sentrale område, og trass i enkelte forskjellar viser resultata langt fleire likskapar.
– Same kvar ungdom bur viser funna at dei aller fleste lever gode liv og driv med mange av dei same fritidsaktivitetane. Sidan rammene rundt ungdomslivet kan vere ulik i distriktet og i sentrale strøk, så er det overraskande at det er så mange likskapstrekk, seier Bakken.
– Det er viktig å sjå korleis ungdom frå ulike stader i Noreg har det, og det er også viktig for norsk politikk som har som mål å jamne ut forskjellane mellom by og bygd, seier han.
Mange tenkjer nok at det å vekse opp i Distrikts-Noreg er veldig ulikt frå det å vekse opp på større stader. No har NOVA-forskar Anders Bakken samanlikna liva til ungdom frå distrikta med ungdom som bur i meir sentrale område, og trass i enkelte forskjellar viser resultata langt fleire likskapar.
– Same kvar ungdom bur viser funna at dei aller fleste lever gode liv og driv med mange av dei same fritidsaktivitetane. Sidan rammene rundt ungdomslivet kan vere ulik i distriktet og i sentrale strøk, så er det overraskande at det er så mange likskapstrekk, seier Bakken.
– Det er viktig å sjå korleis ungdom frå ulike stader i Noreg har det, og det er også viktig for norsk politikk som har som mål å jamne ut forskjellane mellom by og bygd, seier han.
Godt sjølvbilete og trivast på skulen
Bakkens resultat viser altså at dei viktigaste faktorane i ungdomslivet er felles for dei fleste, uavhengig av heimstad.
Undersøkinga viser mellom anna at mange unge har godt sjølvbilete, trivst på skulen og liker foreldra sine. Ungdom i Distrikts-Noreg er like oppteken av å trene, spele dataspel og vere på sosiale medium som ungdom som veks opp på andre stader.
Sidan rammene rundt ungdomslivet kan vere ulik i distriktet og i sentrale strøk, så er det overraskande at det er så mange likskapstrekk.– Anders Bakken
Meløy kommune i Nordland er ein av 220 distriktskommunar som har delteke i ungdataundersøkinga. Undersøkinga vart gjennomført på ungdomsskulane og på vidaregåande skule i 2015 og 2019, ho vart også gjennomført på vidaregåande skule i 2013.
– Eg synest ungdataundersøkinga er viktig for at vaksne skal få vite korleis ungdom har det, og fordi resultata kan brukast for å gjere ting endå betre for unge. Eg trur dei fleste elevane i Meløy er positive til Ungdata, seier Sunniva Pettersen (15), medlem av Meløy kommunes ungdomsråd og elev ved Glomfjord skule.
Kjenner seg igjen i svara
Pettersen fortel at ungdomsrådet har sett på resultata til kommunen, og at dei kjenner seg igjen i svara.
Ifølgje henne har svara frå Ungdata-undersøkinga bidrege til at kommunen har fått ungdomsklubb og møtestader for unge.
– I Meløy kommune bruker vi ungdataundersøkinga aktivt i arbeidet med unge. Eg opplever at politikarane og skuleadministrasjonen ønskjer å vite korleis ungdommen har det, og at dei synest det er nyttige med eit verktøy som kan samanlikne elevane våre med ungdom frå andre kommunar, seier Marlene Blomstereng Karlsen, folkehelserådgivar i Meløy kommune.
Ulike utdanningsplanar
NOVA-forskarar har for første gong nytta Ungdata-materialet til å samanlikne distriktsungdom og ungdom frå meir sentrale område. Sjølv om forskingsrapporten viser at mykje er likt, klargjer den også nokre interessante forskjellar.
Den største forskjellen er at langt færre unge i distrikta siktar seg mot høgare utdanning enn ungdom frå sentrale område. Blant unge i distrikta trur 49 prosent av ungdommen at dei vil ta høgare utdanning, mot 63 prosent i sentrale strøk.
Kva kan forklare forskjellane?
– Undersøkinga viser at ungdom som veks opp i grisgrendte strøk ikkje ser for seg å vere like lenge i utdanningssystemet som ungdom frå resten av landet. Éi mogleg forklaring kan vere at fleire ønskjer å bli fagarbeidarar innan handverksfag og at ein ikkje treng høgare utdanning for å oppnå det, seier Bakken.
Det er viktig å sjå korleis ungdom frå ulike stader i Noreg har det– Anders Bakken
Ifølgje Bakken kan forskjellane i utdanningsplanane også kjem av at distriktsungdom og ungdom frå sentrale område har ulike haldningar til utdanning, eller at det er fleire jobbar i distrikta som ikkje krev utdanning.
Mindre prestasjonspress blant distriktsungdom
Eit anna interessant funn viser at prestasjonspress knytt til skulen er litt mindre utbreidd i distrikta, og Bakken ser ikkje bort frå at desse to funna kan henge saman.
– Unges utdanningsplanar kan påverkast av haldningar i miljøa deira. I vennegjengar der skuleprestasjonar og karakterar er viktig, kan dette påverke ønsket til den enkelte om å studere, seier Bakken.
Les og last ned rapporten
Bakken, A. (2020). Ungdata. Ung i Distrikts-Norge. NOVA-rapport 3/20 (oda.oslomet.no)
