– Viktigere enn på lenge å sette opp et budsjett

familie i samtale om økonomi rundt en pc

Det blir stadig dyrere å leve. Strømprisene er rekordhøye, boligrenta er på vei opp, matprisene øker og prisen på drivstoff skyter i været. For mange kan det bety strammere personlig økonomi – og da er det spesielt én ting som er viktig, mener forsker Andreea Ioana Alecu ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet. 

– Når du får mindre penger å rutte med blir det viktigere enn før å prioritere pengebruken sin hardt og riktig.

Det kan være litt utfordrende å knipe i forbruket eller bli mer bevisst på hva man bruker pengene på, men med hjelp av et budsjett vil du fort få kontrollen, mener hun. 

– Et budsjett gir deg en idé om hva pengene din går til, og om det kanskje er noen områder du bruker mer penger enn du trodde – eller har råd til, sier hun.

Dermed blir det også lettere å justere og prioritere, samt sikre seg økonomisk trygghet. 

– Når du har økonomisk trygghet, har du nok penger til å kunne betale regninger og andre utgifter i rett tid og være godt beskyttet mot uforutsette økonomiske begivenheter i fremtiden, forklarer Alecu.

Slik setter du opp ditt eget budsjett 

SIFOs nyoppdaterte referansebudsjett for forbruksutgifter kan hjelpe deg med å få oversikten. Ved hjelp av det digitale verktøyet som hører til referansebudsjettet, kan du planlegge og regne ut hva det koster deg å leve på et akseptabelt forbruksnivå.  Det gir deg oversikt over kostnader til vanlige, løpende utgifter som mat, klær, hygieneartikler og lignende, samt utgifter til sjeldnere innkjøp som møbler og elektronisk utstyr. 

Du kan til og med få kalkulatoren til å vise deg kostnaden for ulike typer husholdninger – både når det gjelder i størrelse og kjønns- og alderssammensetning. 

– Det er et verktøy som gir deg et godt utgangspunkt. Legg også til andre faste utgiftsposter du har, samt etterkontroller de foreslåtte beløpene med egne tall og verdier fra bankutskrifter og lignende, tipser hun.

Eksempelfamilie

For å vise hvor oversiktlig og enkelt budsjettet er å bruke, har Alecu satt opp et eksempel-budsjett. Her har hun tatt utgangspunkt i en familie med to voksne med samlet inntekt på 800.000 kr, som også har et 7-årig barn som går heldags på SFO. 

Eksempelfamilie med barn på 7 år

  • Mat og drikke: 9 020 kr.
  • Klær og sko: 2 520 kr. 
  • Personlig pleie: 1 820 kr. 
  • Lek og mediebruk: 3 880 kr. 
  • Reise (kollektivt): 2 035 kr.

Sum individspesifikke utgifter: 19 275 kr.

  • Andre dagligvarer: 580 kr.
  • Husholdningsartikler: 520 kr.
  • Møbler: 650 kr.
  • Mediebruk og fritid: 2 030 kr.
  • Bilkostnader (bensinbil): 2 750 kr.
  • Barnehage: 0 kr.
  • Aktivitetsskole/SFO: 3 299 kr.

Sum husholdningsspesifikke utgifter: 9 829 kr. 

Utgifter pr. måned: 29 104 kr.

Utgifter pr. år: 349 248 kr. 

– Budsjettet viser at familien må ut med 29 104 kroner hver måned for å leve på et akseptabelt forbruksnivå – altså et forbruk som kan godtas av folk flest og på et nivå der de ikke skiller seg så mye ut, sier hun. 

Men referansebudsjettet omfatter ikke utgifter til bolig, strøm og andre bo-utgifter, så det må man selv legge til når man lager sitt eget budsjett. 

– Husk at du må følge budsjettet for at du skal få en økonomi i balanse. Har du noe igjen når det viktigste er betalt, kan du heller bruke det som du vil der og da, tipser hun.

Forskerens tips for å få ned forbruket

Oppdager du derimot at utgiftene dine er større enn inntektene, må du justere forbruket ditt eller øke inntektene.

– Det første er nok enklere enn det siste, og da gjelder det å bli en enda mer bevisst forbruksvanene sine, sier hun.

Det går også an å legge om vaner – og kanskje dermed få ned kostnadene. 

– Når du handler, for eksempel, kan bevisste valg bidra til å redusere kostnadene. For eksempel, det kan lønne seg å ukeshandle etter handleliste fremfor å gå innom butikken hver eneste dag og plukke med seg det man har lyst på der og da. Da er det fort gjort å bruke mer enn man trenger, sier hun.

Det kan også være smart å vurdere de ulike forpakningsstørrelsene ut fra pris og behov: Kanskje det lønner seg å kjøpe en større pakke? Eller vil det bidra til mer matsvinn? 

– Det gjelder å være fornuftig og tenke på hva man egentlig har behov for. Kanskje det å stille seg selv det spørsmålet er alt som skal til for å få ned forbruket litt, både på matbutikken og ellers der du bruker penger?

Fakta                                                             

Ved hjelp av SIFOs referansebudsjett kan du sette opp et budsjett for din husstand. Dette viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. 

Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. 

Budsjettet omfatter både vanlige og løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler og lignende, samt utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som blant annet møbler og elektronisk utstyr.

18. mai 2022 ble SIFOS referansebudsjett oppdatert med ny versjon og oppdaterte priser. 

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Illustrasjonsbilde av familie som er ute og handler.
Så mye koster barna deg i ulike livsfaser

Er det dyrest å ha småbarn eller ungdommer? SIFOs referansebudsjett kan gi deg en god pekepinn.

mor som viser to små barn hvordan en minibank virker
Slik lærer vi om personlig økonomi

– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport.

folk på Karl Johans gate i Oslo
En av fire husholdninger økonomisk rammet av korona

Myndighetenes tiltak har virket positivt inn på folks økonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fører til økt ulikhet på sikt, mener forsker.

Publisert: 01.06.2022
Sist oppdatert: 01.06.2022
Tekst: Christine Gulbrandsen
Foto: Maskot