Viser frem plantenes språk ved hjelp av kunstnerisk metode og teknologi

- Det er utrolig stas å få være med på dette, sier Maria Castellanos Vicente, postdoktor ved OsloMet, og viser til utstillingen ved det anerkjente museet Centre Pompidou-Metz i Frankrike som hun skal delta på.

Fra 5. november i år til 10. april neste år skal kunstforskningsprosjektet hennes Symbiotic Interaction stilles ut her – og vise hvordan planter og mennesker lever i symbiose.

- Det er en fantastisk mulighet for meg. Selv om akkurat dette er fra et tidligere prosjekt, er det relatert til det pågående forskningsarbeidet mitt ved OsloMet – og er derfor en flott mulighet til å promotere dette. Det er mange forskere som jobber med planter, men det er ikke så mange som jobber i skjæringspunktet mellom kunst, vitenskap, teknologi og samfunn, slik som jeg gjør. Det er nok ganske unikt, kommenterer hun.

- Mennesker er kun en liten del av et større bilde

I snart halvannet år har hun fordypet seg i arbeidet knyttet til prosjektet Other Intelligences ved Fakultetet for teknologi, kunst og design ved OsloMet. Dette inngår også i det internasjonale forskningssamarbeidet Futures of Living Technologies (FeLT), ledet av professor Kristin Bergaust ved Institutt for estetiske fag. 

FeLT tar utgangspunkt i et perspektiv av økologisk krise og ser på relasjonene og skjæringspunktene som oppstår mellom mennesker, livsmiljøer og maskiner– relasjoner som er på kanten av hvordan vi opplever liv i dag.

Det overordnede målet, både i samarbeidsprosjektet og i eget arbeid, er å vise mennesker at naturen er en stor, levende helhet, forteller Castellanos.

- Menneskene er bare er en liten del av et større bilde. Det er viktig at vi forstår at ikke vi er i sentrum av naturen, men at vi kan lære av den.

AI-verktøy og kunstneriske metoder

I postdoc-arbeidet sitt har hun valgt å konsentrere seg om planter – om deres språk og oppførsel, men også hvordan sameksistensen mellom planter og mennesker er.

- Mange ser på planter som gjenstander, men de er i aller høyeste grad levende vesener slik som oss. Vi har mye å lære av plantene, sier hun.

Forskningsarbeidet er basert på kunstneriske metoder – og det er også via kunstinstallasjoner at hun forteller budskapet sitt. Verktøyet derimot, er teknologi, blant annet kunstig intelligens (AI).

- 25 grønne inneplanter spredt rundt omkring i verden er koblet sammen via internett, dessuten er hver av dem utstyrt med sensorer som registrerer elektrofysiologiske data og miljødata fra omgivelsene, slik at jeg hele tiden kan måle og sammenligne endringer i plantenes omgivelse eller oppførsel.

Disse dataene kan deretter brukes til å se hvordan plantene tilpasser seg omgivelsene sine og om de kommuniserer med andre planter.

- Mer følsomme enn mennesker

- Data jeg har samlet inn via sensorene viser at plantene er veldig følsomme, og i mye større grad enn vi mennesker, sier hun og viser til at de registrerer selv den minste endring i for eksempel nærheten til andre planter eller mennesker, til CO2-mengden i luft, temperatursvingninger, lys og gravitasjon.

Hun har også data på hvordan planter snakker med hverandre – informasjon hun har sanket inn viser for eksempel at når en plante sender en beskjed til en annen, sender den andre beskjed tilbake innen kort tid. Fra 18-27. november stiller hun ut et verk på Galleri 69 som visualiserer samtalene mellom planter.

- Akkurat hva plantene forteller hverandre vet vi ikke, smiler hun og legger til at et fremtidig mål er å lære mer om plantenes hemmelige språk. I første omgang er målet med postdoktor-arbeidet å bidra til forklaringer om plantens språk og oppførsel.

- Det er viktig at vi får større forståelse for disse levende vesenene som plantene er – og som vi lever side ved side av i naturen. Da vil vi også forstå mer av helheten i naturen.