Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om dagens behandling av håndartrosepasienter, der vi ser spesielt på oppgaveskift mellom aktører og nivåer i helsevesenet.
Aktuelle helsepolitiske dokumenter anbefaler at pasienter med håndartrose i hovedsak skal behandles i primærhelsetjenesten.
Samtidig viser forskning at pasienter med håndartrose har liten tilgang til denne behandlingen i primærhelsetjenesten. I Norge henvises pasienter i økende grad til konsultasjoner hos revmatologer i spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det mangel på revmatologer og deres tid bør primært avsettes til pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer, hvor tidlig diagnose, sykdomsmodifiserende medisiner og strenge kontroller kan indusere remisjon og forhindre irreversible leddskader og langvarig funksjonshemming.
Mål
Dette forskningsprosjektet er et samarbeid med fire revmatologiske sentre i Norge, hvor vi utforsker hvordan oppgaver kan flyttes mellom aktører i helsevesenet for å utvikle en kunnskapsbasert, trygg og kostnadseffektiv behandlingsvei for personer med håndartrose.
Metode
I arbeidspakke 1 undersøker vi om ergoterapeutledet behandling er like trygg, effektiv og kostnadseffektiv som revmatologledet behandling for denne pasientgruppen, i en non-inferiority RCT med 400 deltakere inkludert.
I arbeidspakke 2 intervjuer vi personer med håndartrose og fagfolk som er involvert i deres behandling for å få en større forståelse av hvordan dagens behandlingsforløp fungerer, samt konteksten og mekanismene for oppgaveglidning mellom aktører i helsevesenet.
Intervjumaterialet vil bli komplementert med deltagende observasjon. I tillegg samles det inn data fra fastlegers journalnotater, henvisninger og epikriser av pasienter med håndartrose til vurdering i spesialisthelsetjenesten.
Arbeidspakke 3 vil gjennomføre en modifisert Delphi-konsensusøvelse for å utvikle et nytt behandlingsforløp for håndartrose, samt strategier for å implementere dette.
Resultater
Forskningsprosjektet er utviklet i nært samarbeid med brukerrepresentanter, klinikere og internasjonale eksperter, aktører som også skal bidra i prosessen med å innpasse forskningsresultatene i klinisk praksis.
Vi ønsker også at våre funn skal kunne brukes til å forbedre den generelle omsorgen for personer med kroniske sykdommer.
