Det å ta på pasienten er sentralt i fysioterapi, og berøring brukes til ulike terapeutiske formål. Hensikten med prosjektet er å få vite mer om betydningen av det å ta på og det å bli tatt på i fysioterapi og hvilken betydning berøring har som en ikke-verbal kommunikasjonsform.
Berøring som terapeutisk virkemiddel er sentralt i fysioterapi. Allikevel snakkes det sjeldent om berøring som sådan i fagmiljøet. Berøring inngår mer implisitt i begreper som palpasjon, grep og massasje.
Senere tids forskning viser imidlertid at berøring er en viktig ikke-verbal kommunikasjonsform i fysioterapi som gir mulighet til å etablere kontakt og nærhet mellom terapeut og pasient. Vi har imidlertid lite kunnskap om berøring som kommunikasjonsmiddel og relasjonell praksis i fysioterapi.
Hvordan brukes berøring i fysioterapipraksis, hvordan responderer pasientene og hvilken betydning har det for pasientene å bli tatt på?
Hensikten med denne studien er å utvikle kunnskap om berøringens betydning som ikke verbal-kommunikasjon i fysioterapipraksis. En slik kunnskap vil være viktig for å utvikle fagets teoretiske grunnlag og praktisk utforming, og for å kunne tilby pasientene best mulig behandling.
For å undersøke berøringens plass i fysioterapi vil vi bruke psykomotorisk fysioterapi som eksempel. Prosjektet har en tverrfaglig tilnærming og trekker på teorier innenfor sosiologi og språkvitenskap.
