Det finnes så langt lite forskning om hvordan personer med fluktbakgrunn opplever tilgang til og kommunikasjon med NAV. I denne studien vil vi bidra til slik kunnskap gjennom å kartlegge hvordan flyktninger med bistandsbehov beveger seg gjennom NAV-systemet.
Om prosjektet
Noen flyktninger og familiegjenforente vil ha behov for bistand fra NAV på ulike tidspunkter etter at de har fullført introduksjonsprogrammet. For deler av gruppa kan dialogen være særlig utfordrende på grunn av språkbarrierer. Digitalisering av tjenestene er et annet utviklingstrekk som kan påvirke tilgang. Det finnes så langt lite forskning om hvordan personer med fluktbakgrunn opplever tilgang til og kommunikasjon med NAV.
Prosjektet vil bidra til innhentingen av slik kunnskap gjennom å kartlegge hvordan flyktninger med bistandsbehov beveger seg gjennom NAV-systemet – hvem de møter, gjennom hvilke kanaler, hva slags informasjon og tjenester de får tilgang til, og hvilke andre aktører utenfor NAV som gir dem informasjon eller bistand på veien.
Deres såkalte brukerreiser danner grunnlag for videre utforsking av systemet gjennom intervjuer med NAV-ansatte og andre såkalte «brokers», som kan spille en viktig rolle i møtet med NAV. Som metodologisk rammeverk vil vi benytte institusjonell etnografi, en tilnærming som er egnet for å utforske hvordan styring og organisering former bakkebyråkraters arbeid og brukeres opplevelser. Gjennom prosjektet, som vi har utviklet i dialog med NAV, vil vi bidra til å identifisere hvilke utfordringer brukerne møter i kommunikasjonen med NAV, men også arbeidsmetoder og grep som gjør at kommunikasjonen fungerer godt.
Endelig rapport: NIBR-rapport 2023:1 (oda.no)
