Cosmopolitan turn and democratic sentiments (CONSENT)

CONSENT har til hensikt å empirisk undersøke til hvilken grad FNs konvensjon om barns rettigheter blir oppfattet som relevant i det offentlige ordskifte, i lovgivning og sentrale policy-dokumenter, og blant tjenestearbeidere i barnevernet.

I tillegg skal prosjektet studere tillitskriser i barnevernet, og hva vi kan lære av slike. Til slutt har prosjektet til hensikt å utvikle policy-forslag for hvordan man kan arbeide for å etablere et barnevern befolkningen kan stole på.

Hovedmotivasjonen bak prosjektet er at både Romania og Norge er underlagt Barnekonvensjonen, og begge hevder å etterfølge denne etter beste evne. Det at landene er svært forskjellig gjør at prosjektet vil problematisere en mer generell utfordring, nemlig håndhevelsen av Barnekonvensjonen på tvers av land.

Prosjektet stiller følgende spørsmål

1. I hvilken grad kan vi si at barnevernet følger de normative og rettslige føringene som tillegges Barnekonvensjonen?
2. Hva er de avgjørende faktorene i synet på barns rettigheter innen barnevernet? Hvilken rolle spiller sosial tillit, institusjonell tillit og nasjonalisme i begge land?
3. Hvilken effekt har kriser i barnevernet på den demokratiske kulturen i landet? Hva er de modererende faktorene (f.eks. sosiale media, sosial tillit, nivå på korrupsjon)?

Prosjektet er organisert med mange arbeidspakker, hvorpå arbeidspakkenes metodiske innstilling vil variere. Den første arbeidspakken vil utvikle det konseptuelle rammeverket, altså hva er det som menes med et rettighetsbasert barnevern.  (Data og metode: Hermeneutisk metode/rekonstruksjon).

Den andre arbeidspakken vil ta for seg studiet av lover, offentlig politikk og administrasjon, men ha et særlig fokus på policy-utvikling i både Romania og Norge. (Data og metode: dokumentdata og prosess-sporing/kildekritikk).

Den tredje arbeidspakken vil undersøke hvorvidt barns rettigheter er demokratisk forankret, eller om barns rettigheter kun er politisk vedtatt. (Data og metode: surveydata og ulike statistiske metoder).

Den fjerde arbeidspakken vil undersøke profesjonell praksis og om praksis overholder barns rettigheter. (Data og metode: Surveydata, vignett-studier). Den femte arbeidspakken tar for seg kriser i barnevernet og hvilken påvirkning krisene har på demokratisk kultur. (Data og metode: Dokumentdata, prosess-sporing). Den sjette og siste arbeidspakken er prosjektets praktiske fokus, og handler om å utvikle policy-forslag.

Prosjektet søker å løse opp det svært polariserte offentlige ordskiftet innen barnevernet. Dette handler særlig om å problematisere Barnekonvensjonens rolle som styringsinstrument, og om dette er noe som har støtte på tvers av alle involverte i den demokratiske beslutningskjede fra parlament og ned til medborger.