Dette ph.d.-prosjektet skal belyse potensialet for dataspill som inkluderingsarena i oppveksten. Ungdom lever i økende grad sine liv på digitale flater, og datakultur har blitt en viktig del av barn og unges oppvekst.
Tilgang til digitale arenaer er nødvendig for å delta i sosiale sammenhenger med andre barn og unge. Aspekter som kjønn og økonomi kan fungere begrensende og ekskluderende for noen spillere.
At barn og unge skal ha de samme forutsetningene og mulighetene til å spille dataspill er et offentlig og sosialpolitisk anliggende i en tid der digitalisering stadig blir viktigere og dataspill i økende grad blir ansett som verdifull kompetanse av flere arbeidsgivere.
Mange norske fritidsklubber bruker dataspill som en del av sine aktivitetstilbud til unge. Denne typen åpne møteplasser for ungdom er blant de aktørene som har potensiale til å skape demokratiserende og inkluderende arenaer, med trygge voksenpersoner, der digitale og fysiske møteplasser forenes.
Derfor vil prosjektet prøve å belyse potensialet for dataspill som inkluderingsarena i oppveksten. Dette vil gjøres gjennom å undersøke hvordan ungdom forstår, former og formes av dataspill som sosial arena innenfor rammen av fritidsklubben.
Mer om prosjektet
Forskningsspørsmål
Prosjektet vil videre undersøke følgende problemstillinger:
- Hvilken funksjon og mening har dataspill for unge?
- Er det kjønnede mønstre i hvordan ungdom forstår og praktiserer dataspilling?
- Hvilken rolle kan fritidsklubber spille for inkludering gjennom dataspill?
Data og metode
Problemstillingene skal besvares gjennom følgende datakilder:
- Digital etnografi
- Individuelle dybdeintervjuer med 15-20 gutter og jenter mellom 15-25 som spiller dataspill.
- Fokusgruppeintervjuer med ungdommer som benytter det digitale fritidsklubbtilbudet til Ungdom og fritid. Intervjuene gjennomføres i tilknytning til «Evalueringsprosjektet Digital fritid for alle».
