I dette prosjektet undersøker vi hvordan den geografiske konteksten som omgir folk i ulike stadier av livet, former deres sosiale og økonomiske utsikter.
Hvilke muligheter man har til å bevege seg oppover den sosioøkonomiske stigen i løpet av ens egen levetid og på tvers av generasjoner, er viktig for kunne bekjempe fattigdom og redusere ulikhet.
Dette perspektivet representerer utgangspunktet for prosjektet. Vi spør også: «Hvordan former den geografiske konteksten som omgir folk i ulike stadier av livet deres sosiale og økonomiske utsikter?».
Forklaringer av sosioøkonomisk posisjon har variert over tid. I de første analysene studerte man hovedsakelig individuelle valg. Senere kom studier av familien som en arena for sosial reproduksjon, både gjennom finansielle overføringer og andre typer investeringer som foreldre gjør i sine barn.
Nyere forskning om sosioøkonomisk mobilitet studerer i tillegg skolen, arbeidsplassen, vennskapskretsen og nabolaget. Videre har det geografiske nedslagsfeltet blitt utvidet til å omfatte større områder enn nabolag. Forskning på dette feltet har vist at vi trenger økt kunnskap både om nære bomiljø og bredere regionale kontekster. Dette er prosjektets begrunnelse.
Vi spør:
- Er geografisk mobilitet en forutsetning for sosioøkonomisk mobilitet?
- Hvilken betydning har stedet man vokste opp som barn for hva man oppnår på arbeidsmarkedet
- Hvordan påvirker forskjellige dimensjoner i barns boligkontekst resultatene man oppnår som voksne?
- Er det en sammenheng mellom dannelsen av familieformuer, regional lokalisering og individuelle livssjanser?
Prosjektet bruker longitudinelle registerdata og tar hensyn til og justerer for seleksjons- og simultanitetsproblemer, med for å estimere kausale sammenhenger.
Funn fra prosjektet
Funnene og publikasjonene kan deles i to grove kategorier: Variasjon på tvers av større regioner, og variasjon på tvers av nabolag.
Variasjon på tvers av større regioner
Galster og Osland (2024) studerer lønnsfordelen ved å bo i by («the urban wage premium»), og viser at kvinner med høy utdanning får størst uttelling; kvinner med lav utdanning får minst, mens menn oppnår fordeler på midten av skalaen. De konkluderer med at urbanisering i Norge har ført til større inntektsgap mellom by og land, spesielt for kvinner med høy utdanning.
Wessel og Magnusson Turner (2021), ser på hvordan migrasjon fra land til by påvirker flytternes inntekt på lengre sikt. Deres nøkkelfunn er at kvinner har betydelig større nytte av flyttingen enn menn dersom omlokaliseringen skjer i utdanningsfasen, men ikke hvis de flytter på et senere tidspunkt. Kvinner tjener også mer på å flytte til Oslo, mens menn tjener mer på å flytte til Bergen, Trondheim eller Stavanger.
En oppfølgingsartikkel, av Magnusson Turner og Wessel (2024), ser på økonomisk mobilitet og trekk ved oppvekststedet. Deres viktigste funn er at døtre som vokser opp i regioner med variert arbeidsmarked har høyere oppad mobilitet enn sønner med tilsvarende erfaringer.
Galster og Wessel (2024a) finner at bosetting i toppen av hierarkiet er sterkt korrelert med endringer i nettoformue, boligformue og finansformue. Forskjellene i netto formuesøkning mellom de undersøkte nivåene (4) er mest dramatiske for yngre personer med høy utdanning.
Galster og Wessel, 2024b) prøver å forklare mønstrene ved å utforske sammenhengen mellom boligeie og endring i formue. Konklusjonen deres er at eierskap har stor betydning for formuesutviklingen. Å bo over tid i et urbanisert område gir betydelig høyere nettoformue, men kun hvis man eier boligen. Leietakere oppnår ingen økning i formue ved å bo i slike områder.
Variasjon på tvers av nabolag
Wessel (2022) studerer innvirkningen av økonomisk endring, med vekst i finans og forretningstjenester, på økonomisk ulikhet og segregering i Oslo, Bergen og Trondheim. Han finner de samme mønstrene i alle byene, med virkninger som dels går gjennom arbeidsmarkedet og dels gjennom eiendomsmarkedet.
Tre andre artikler ser på sammenhenger mellom foreldres valg i boligmarkedet og barns utdanningsprestasjoner finner en generell tendens til at familier slår seg ned i nabolag der naboene likner på en selv med hensyn til inntekt og/eller minoritets-/majoritetsbakgrunn. De konkluderer med at boligens lokalisering og sammensetningen av befolkningsgrupper på ulike steder påvirker familienes boligvalg.
Norske og vestlige familier med høy inntekt unngår gjerne nabolag i sentrale og østlige deler av Oslo. De finner også at inntektsnivå, andelen med høyere utdanning og andelen med ikke-vestlig bakgrunn i nabolaget har effekt på unge voksnes utdanningsprestasjoner, selv om resultatene varierer etter kjønn og innvandrerstatus.
En mer spesifikk antydning er at boligsøkere tar hensyn til den symbolske verdien av "Øst" og "Vest", og at dette får ringvirkninger for barn og unges livsmuligheter.
Prosjektdeltakere
Samarbeidspartnere
- Universitet i Oslo
- Wayne State University
- Michigan State University
Publikasjoner
Galster, G.C., & Osland, L. (2024). Educational and gender heterogeneity of the rural-urban earnings premium: New evidence from Norway. Regional Science and Urban Economics, 105
Galster, G., & Wessel, T. (2024). Homeowner-renter wealth inequalities and position in the rural-urban hierarchy. Housing Studies, 1-25
Galster, G., & Wessel, T. (2024). Urban residence as a driver of wealth differentials: New evidence from Norway. Population, Space and Place, e2753.
Santiago, A.M., Galster, G.C., & Magnusson Turner, L. (2024). Heterogeneous neighbourhood effects on the educational attainments of native Norwegian and immigrant-descendant female and male young adults. Urban Studies
Wessel, T. (2022). Business Services, Income Inequality, and Income Segregation in Metropolitan Areas: Direct and Indirect Links. Economic Geography, 1-23 (tandfonline.com)
Galster, G. C., Turner, L. M., & Santiago, A. M. (2021). Neighbourhood selection by natives and immigrants: Homophily or limited spatial search? Housing Studies, 1-27 (tandfonline.com)
Wessel, T. & Turner, L.M. (2020). The migration pathway to economic mobility: Does gender matter? Population, Space and Place (onlinelibrary.wiley.com)
