Hushold har blitt svært avhengig av strøm og IKT, men myndighetene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til denne sårbarheten. Lokalbefolkninger utgjør en vesentlig, men undervurdert ressurs i håndteringen av eventuelle krisesituasjoner.
Prosjektet, som varer fra 2014 til 2018, tar utgangspunkt i at hushold har blitt svært avhengig av strøm og IKT, at myndighetene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til denne sårbarheten og at lokalbefolkninger utgjør en vesentlig, men undervurdert ressurs i håndteringen av slike krisesituasjoner.
Ved hjelp av et bredt spekter av metoder skal folks kunnskap og livssituasjoner danne utgangspunktet for å avdekke de ressursene hushold representerer i disse formene for krisehåndtering. Dette skal gjøres gjennom å bruke sammenligning som analytisk verktøy: For det første sammenlignes husholdenes kunnskap, holdninger og handlinger med forskjellige myndigheters beredskapsplaner (vertikal sammenligning) for å studere hvor funksjonelt samspillet mellom dem er (og kan bli). Dette gjøres gjennom feltarbeid i to konkrete krisehendelser (brannen i Lærdal og stormen Dagmar på Nord-Vestlandet), samt gjennom surveys, intervjuer og dokumentstudier.
For det andre sammenlignes situasjonen i Norge med tilsvarende problematikk i Sverige og Island for tydeligere å kunne avdekke styrker og svakheter i samspillet mellom offentlig og folkelig beredskap (horisontal sammenligning). Målsettingen er både akademisk og samfunnsmessig: funn skal publiseres i vitenskapelige tidsskrift, i en akademisk bok, på en prosjekthjemmeside, som kronikker og ikke minst gjennom to utstillinger i regi av Norsk Teknisk Museum.
