I dette ph.d.-prosjektet studeres den norske ingeniørprofesjonens rolle i oppbyggingen av oljevirksomheten på den norske kontinentalsokkelen.
Rollen undersøkes historisk i perioden som strekker seg ca. fra 1970 til 2000, og det tas blant annet utgangspunkt i en antakelse om at de norske ingeniørenes «gullalder» ble avsluttet rundt 1970. Helt overordnet ses den i sammenheng med oppbygningen av Norges etter hvert omfattende oljevirksomhet.
Prosjektets hovedproblemstilling er følgende: Hvordan forsto norske ingeniører sin rolle i teknologiutviklingen innenfor norsk oljevirksomhet mellom 1970 og 2000?
I forlengelsen av dette søkes det også etter svar på to underproblemstillinger. Den ene spør hvordan de norske ingeniørene innenfor oljevirksomheten eventuelt bidro til utviklingen av en særegen norsk teknologisk stil og en eventuell videreutvikling av denne. Den andre spør hvordan ingeniørene posisjonerte seg i forhold til økonomene i teknologiutviklingen.
Underproblemstillingene peker mot to teoretiske verktøy i prosjektet. For det første, i forlengelse av arbeidene til Nygaard, Thorstendahl og Kocka, anvendes konseptualiseringen av ulike ingeniøridealer som knyttes til geografiske områder i den vestlige verden – det amerikanske, britiske og kontinentaleuropeiske. Dette gjøres for å problematisere særlig amerikanske impulser i teknologiutviklingen og innflytelsen den norske staten hadde på denne, og dermed også muligens de norske ingeniørene, gjennom sin aktive oljepolitikk.
Det andre teoretiske verktøyet vil være Abbotts konseptualisering av såkalt jurisdiksjonsstrid, det vil si makten over hva en profesjons arbeidsoppgaver er og innebærer. Dette gjøres for å problematisere ingeniørenes innflytelse over teknologiutviklingen særlig i forhold til økonomer.
Metodisk vil prosjektet lene seg på arkivmateriale fra ingeniørforeninger, medier og intervjuer.
Hovedveileder er Jan Messel, OsloMet.
Biveileder er Pål Nygaard, BI.
