Veier til aktiv aldring (AgePaths)

Aldring av befolkningen endrer balansen mellom generasjonene. Derfor er «aktiv aldring» viktig for en bærekraftig velferdsstat. Ved å anlegge et livsløpsperspektiv og anvende longitudinelle data vil man i dette prosjektet studere veier til og resultater av aktiv aldring på tre områder: (i) arbeidslivet, (ii) sivilsamfunnet (frivillig arbeid), (iii) familien (omsorg og støtte).

Viktige spørsmål er hvordan muligheter og begrensninger tidligere i livet, og tidligere handlinger og relasjoner, påvirker aktivitet og deltagelse i eldre år:

• Påvirker arbeid og livssituasjon i årene før pensjonsalder planer og tidspunkt for pensjonering?
• Erstatter frivillig arbeid i eldre år tap av tidligere produktive sosiale roller, eller er frivillig innsats primært en fortsettelse av tidligere aktiviteter?
• Reflekteres tidligere utveksling av hjelp mellom generasjoner i senere engasjement i familien?
• Påvirker engasjement på de tre områdene hverandre ved å konkurrere med eller supplere hverandre?

I studien vil vi også se på konsekvenser for livskvalitet og helse av deltagelse i arbeidsliv, frivillig arbeid og familie. De empiriske analysene vil bygge på paneldata fra tre runder av Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG).

NorLAG består av survey data som er koblet til data fra offentlige registre. Et utvalg på 3700 personer 40 år og over har blitt fulgt til 2008 og vil bli intervjuet igjen i 2016, og et bruttoutvalg på 13 000 personer vil bli fulgt fra runde to i 2008 til runde tre i 2016.

Komparative analyser vil også gjøres fordi NorLAG er del av den internasjonale studien Generations and Gender survey (GGS). Samarbeid med the Survey of Health, Ageing and Retirement in Europe (SHARE) vil bidra til prosjektets komparative potensiale.