Har ungdomsmedverknad nokon påverknad på avgjerder i norske kommunar og fylkeskommunar?
Norske kommunar og fylkeskommunar er pålagde å gi ungdom ei stemme i lokalpolitikken og i planprosessane, men er dei villige til å la dei påverke avgjerdene til politikarane?
I dette Bufdir-finansierte prosjektet skal forskarar frå By- og regionforskingsinstituttet (NIBR) ved OsloMet og Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) utforske om medverknad frå unge gjennom ungdomsråd og planprosessar har noko å seie i (fylkes)kommunale avgjerdsprosessar. Forskarane skal mellom anna bruke nyskapande metodar som maskinlæringsassisterte tekstanalyse for å finne svar.
Prosjektet skal gi auka innsikt og forståing av høva unge har til å medverke i kommunale og fylkeskommunale politiske prosessar, og kva verknader unges medverknad eventuelt har på politikk og planar.
Med unge meiner vi her ungdom i aldersgruppa 13-19 år, og med verknad meiner vi i denne samanhengen påverking på dagsordenseitting, politikkutforming og avgjerder om budsjett, planar, tilbod og tenester i kommunestyre og fylkesting.
Tidlegare forsking antydar at innverknaden er avgrensa
Tidlegare studiar viser at ungdomsmedverknad i samsvar med kommunelova og plan- og bygningsloven (PBL) blir praktisert svært ulikt i kommunane og fylkeskommunane, og at verknaden av medverknaden til unge generelt er avgrensa.
Ein mangel ved forskinga er likevel at denne i all hovudsak dokumenterer den subjektive oppfatninga av innverknad og påverking blant unge eller vaksne kommunetilsette. Det ligg også lite systematisk kunnskap føre om kva faktorar som kan vere avgjerande for at unges stemmer kan påverke avgjerdsprosessane på ein god måte, ut over at kommunestorleik og sentralitet har noko å seie.
Meir om prosjektet
Skal studere objektive verknader med nyskapande metodar
I denne undersøkinga tek vi derfor utgangspunkt i tilnærmingar frå internasjonale studiar som ser på meir objektive verknader av medverknad på avgjerdsprosessar (Font m.fl., 2008; Pogrebinschi og Ryan, 2018), og dessutan tidlegare norske studiar som har sporet utfall av medverknadsprosessar på lokalpolitiske avgjerder, planar og utbyggingar (Hovik, Legard og Bertelsen, 2024; Hovik og Stigen, 2022).
Vi kombinerer dette med nyskapande metodar for å spore verknader av ungdomsmedverknad i mange (fylkes)kommunar og avgjerdsprosessar. Dette gjeld spesielt anvende datavitskaplege metodar som maskinlæringsassistert tekstanalyse av politiske saksdokument (under dette inkludert både enkeltsaker om ulike tilbod og tenester, og dessutan planar som budsjett, kommune-, økonomi-, og reguleringsplanar), og kartanalysar som kombinerer barnetråkkdata og reguleringsplanar.
Slike data gjer det mogleg for oss å ta i bruk metodar som fangar variasjon i korleis ungdomsmedverknaden blir praktisert, utforske betydninga av ulike rammevilkår, og gjere systematiske analysar som er representative for (fylkes)kommunane ved bruk av kvalitativ-komparativ analyse (QCA) og regresjonsbasert statistisk analyse.
Prosjektgruppa
Prosjektet har ei forskargruppe som både har lang erfaring med forsking på medverknad i lokalpolitiske avgjerdsprosessar, omfattande kunnskap om viktige rammevilkår i kommunar og fylkeskommunar som påverkar utfall av medverknadstiltak, og dessutan kompetanse på metodar som gjer det mogleg å svare på problemformuleringane.
Ettersom tidlegare forsking på ungdomsmedverknad i stor grad har sett søkjelys på ungdomsråd, har vi eit ekstra fokus på kompetanse på medverknaden til barn og unge i planprosessar. Dette gjer vi ved å kombinere fagmiljø frå NIBR, OsloMet og NMBU.
