Tittel på avhandlinga er: “Yrkesfaglærerens tilrettelegging for elevmedvirkning og opplæring i spennings-feltet mellom det som er yrkesrelevant, det som motiverer, og det som er mulig”.
Les meir om disputasen på den engelske nettsiden.
Samandrag
I denne avhandlinga undersøker eg korleis yrkesfaglærarane kan legge til rette for elevaktiv, motiverande og yrkesrelevant opplæring i tråd med intensjonane i norsk yrkesopplæring og behovet for kompetanse i dei aktuelle yrka.
I avhandlinga tek eg i bruk teoretiske perspektiv for å klargjere ulike forhold som kan bidra til ein elevaktiv, motiverande og relevant yrkesopplæring. Avhandlinga har eit aksjonsforskingsdesign med tre delstudiar av ei yrkesrelevant opplæring. Utgangspunktet er tidlegare forsking på norsk yrkesutdanning og nasjonale føringar for yrkesopplæringa.
Intensjonar og aktuelle føringar for norsk yrkesopplæring blir analyserte på grunnlag av relevant forsking på feltet, som også gir perspektiv på kva elevar, lærarar og instruktørar meiner om kvalitet i dagens yrkesopplæring. Delstudiane representerer dei tre artiklane til avhandlinga.
Hovudproblemstillinga er: Korleis kan yrkesfaglæraren gjennom elevmedverknad legge til rette for ei motiverande og yrkesrelevant opplæring i tråd med behovet for kompetanse i arbeidslivet og samfunnet?
Artikkel 1 handlar om den første delstudien til avhandlinga. Temaet er yrkesrelevansen til opplæringa, korleis undervising og læringsarbeid blir erfart blant elevar med ulike yrkesinteresser, og kva som motiverer dei i læringsarbeidet. Hovudfunnet til delstudien viser at mange elevar ikkje opplever vg1 som relevant for yrket eller yrka dei er interesserte i.
Studien viser også at innverknaden til elevane på eige læringsarbeid er sentralt for å få til ei yrkesrelevant opplæring. Analyse av erfaringane til elevane med opplæringa i vg1 ligg til grunn for den andre delstudien (Artikkel 2), som er eit aksjonsforskingseksperiment. Her gjennomfører eg som forskar, i samarbeid med ei gruppe lærarar, eit prosjekt der formålet var å utvikla døme på yrkesdifferensiert undervisning og elevmedverknad.
Artikkel 2 beskriv arbeidet med å utvikla døme på relevant og meiningsfull undervisning og læring. Gjennom eitt år følgde eg seks yrkesfaglærarar og klassane deira i utdanningsprogramma BA, DH, EL, HO og TIP.
Lærarane evaluerte prosessen undervegs gjennom spørjeundersøkingar og samtalar med elevane. Resultatet av desse evalueringane danna grunnlag for justeringar eller endringar i planane for vidare utprøving. Lærarane gav elevane fridom og medverknad i eiga læring.
Samtidig opplevde dei at læreplanane var styrande, at det var vanskeleg å tolka dei i samsvar med læringsbehovet til elevane. At elevane vart utfordra til å tolka læreplanane og å tilpasse læringsarbeidet til eigne yrkesinteresser, var ifølge lærarane ein ny måte å tenke elevmedverknad og tilpassa opplæring på.
Gjennom utprøvingane endra dei gradvis undervisinga si. Frå å sjølv planlegge læringsarbeidet for alle elevane gjekk dei over til å involvere dei i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervising og læring. Målet var å sikre yrkesrelevans for alle elevane.
Artikkel 3 er ein analyse av korleis kompetansebehovet i frisørbransjen kan varetakast gjennom nye læreplanar i fagfornyinga, sett i lys av resultatet frå delstudie ein og to. Delstudien er basert på analyse av ulike nasjonale føringar og det nye læreplanverket i fagfornyinga for frisørfaget, og dessutan intervju med lærarar på vg2 Frisør og instruktørar frå frisørbedrifter.
Målet er å undersøke kva kompetanse som blir etterspurd i frisørbransjen. Diskusjonen i denne delstudien blir relatert til det uttrykte kompetansebehovet i frisørbransjen.
Moglegheitene for å vareta den kompetansen frisørbransjen etterspør sjåast i lys av delstudie to, som undersøkte korleis opplæringa av frisørar i vg1 kunne bli meir yrkesrelevant. Kompetansebehovet blir relatert til analysen av dei nye læreplanane for frisøropplæringa, og funna frå delstudie ein og to.
Resultata indikerer at kommunikasjon, samarbeid og fagleg dyktigheit er spesielt viktig for frisørbransjen. I tråd med det nye kompetanseomgrepet til fagfornyinga meinte bransjen at kritisk tenking i ulike arbeidssituasjonar ville legge eit viktig grunnlag for profesjonell kompetanse i faget. Omstillingsdyktigheit og fleksibilitet vart også sett på som vilkår for at faget skulle vera i takt med samfunnsutviklinga.
Resultatet viser at innhald og handlingsrom i læreplanen for vg1 og vg2 legg til rette for ei yrkesopplæring i tråd med behovet i bransjen, slik dei uttrykker det i denne studien.
For å klargjere problemstillinga til studien, blir resultatet frå dei tre delstudiane til avhandlinga ført inn i kappen gjennom diskusjonen om ei ny og vidareutvikla yrkesopplæring. Det samla resultatet av artiklane viser kva kompetanse yrkesfaglæraren må ha for å fremje relevant kunnskap og kompetanse hos elevane i møte med bransjen og samfunnet.
På bakgrunn av resultat frå dei tre delstudiane til avhandlinga rettar hovuddelen til avhandlinga (kappen) søkelyset mot yrkesfaglæraren sin tilrettelegging for opplæring, ei opplæring som verkar i spenningsfeltet mellom det som er yrkesrelevant, det som motiverer, og det som er mogleg innanfor nasjonale føringar og rammar for yrkesfagleg opplæring i LK 2020.
