Disputas: Carolina Ohls

Denne avhandlingen handler om Kvalifiseringsprogrammet, et nasjonalt arbeidsrettet aktiveringstiltak som ble innført i 2007, hvor målgruppen er langtidsmottakere av sosialhjelp. Avhandlingens formål er å bidra til økt kunnskap om hvordan Kvalifiseringsprogrammet kan bidra til å fremme deltagernes livskvalitet  (wellbeing) og verdighet, eller om mangel på slike forhold kan føre til reduserte muligheter til å finne jobb og bli selvforsørgende. Et annet formål er å belyse deltageres livssituasjon og deres erfaringer med aktivering, hvor kunnskap om dette kan bidra til å utforme mer hensiktsmessige aktiveringstiltak. Det overordnete forskningsspørsmålet er: Hvordan bidrar Kvalifiseringsprogrammet til å fremme, alternativt hemme, deltageres livskvalitet og verdighet? 

Et sentralt utgangspunkt for avhandlingen er at deltagere i Kvalifiseringsprogrammet ofte har sammensatte problemer, som kan forsterkes av følelser av skam og nederlag. Slike følelser kan oppstå i møte med andre eller i kontakt med velferdssystemet, og samlet sett kan disse utfordringene påvirke deltagernes livssituasjon og muligheter negativt. For å ivareta brukers verdighet og for å styrke fattigdomsforebyggende tiltak, støtter forskning en verdighetsbasert tilnærming til utforming og levering av slike tjenester (Walker, 2014). I lys av dette tar avhandlingen for seg livskvalitet og verdighet i aktivering. Det empiriske materialet består av kvalitative intervjuer med deltagere (N = 20) og veiledere (N = 10) i Kvalifiseringsprogrammet, og deltagende observasjon av praksis. 

Analysen av intervjumaterialet bygger på en fortolkende fenomenologisk tilnærming, hvor hensikten er å utforske personlige erfaringer utfra informantens oppfatning eller forståelse av en hendelse og hvordan de tilskriver hendelsen mening. Avhandlingens teoretiske grunnlag er forankret i Sens (1993) kapabilitetstilnærming og Nussbaums (2001) videreføring av den. For å tolke begrepet verdighet, utgår jeg ifra komponentene autonomi, empati og rettigheter. Jeg bruker annengjøring (othering) som et analytisk verktøy for å vise til hvordan negativ kategorisering i ujevne maktforhold på forskjellige nivåer vil bidra til og/eller opprettholde marginalisering.

Avhandlingen består av tre artikler. I artikkel I drøfter jeg deltageres livskvalitet eller mangel på dette, ut fra deres livserfaringer og erfaringer med aktivering. I artikkel II belyser jeg hvorvidt aktivering fremmer eller hemmer deltageres verdighet ved å utforske deltageres perspektiv. Videre tar jeg for meg hva som karakteriserer verdighetsbasert praksis ved å utgå fra deltageres og veileders perspektiv. I artikkel III utforsker jeg om ulikhet, i form av kulturell annerledeshet, danner grunnlag for en negativ kategorisering av minoritetsdeltakere, og hvilken betydning det eventuelt får for deres aktiveringsløp. Det empiriske materialet bygger på kvalitative intervjuer med veiledere i programmet og uformelle samtaler med veiledere og minoritetsdeltakere.

Studien viser følgende sentrale funn; det første funnet er at deltagelse i Kvalifiseringsprogrammet ser ut til å delvis styrke deltageres livskvalitet, mens mangelfull livskvalitet, som blant annet er grunnet tidligere livserfaringer, kan begrense deltagernes muligheter til å komme videre i livet og påvirke deres aktiveringsløp negativt. For å handtere slik utfordringer trenger deltagerne tid for å skape mer fungerende liv. Funnet indikerer også en mismatch mellom antatte endringer som Kvalifiseringsprogrammet etterstreber å oppnå, og reelle endringer i deltagernes liv. Det andre funnet er at aktivering i større grad styrker deltageres opplevelse av empati, mens det i mindre grad fremmer deres autonomi og rettigheter. 

Deltagelse i programmet ser ut til å undergrave deltageres verdighet, dels på grunn av mangelfull kartlegging av deltageres behov. Slik praksis kan grunne seg i et skifte fra en helhetlig forståelse av brukeres behov til et ensidig fokus på arbeid. Det tredje funnet er at negativ kategorisering forankret i minoritetsdeltakeres språkkunnskaper, kultur og religionsutøvelse, danner grunnlag for annengjøring av dem. Videre viser funnet at annengjøring som følge av ujevne maktforhold på et systembasert, organisatorisk og individuelt nivå, kan påvirke minoritetsdeltakeres aktiveringsløp negativt, og hindre inkludering. 

Samlet sett viser avhandling at arbeidsledighet, i kombinasjon med økonomisk usikkerhet, har en psykososial dimensjon som kan føre til avmakt, følelser av skam og mangelfulle muligheter. Avhandlingen belyser også hvordan annengjøring ser ut til å bidra til og/eller opprettholde marginalisering på grunn av ujevne maktforhold på et systembasert, organisatorisk og individuelt nivå. For å forhindre slike utfordringer støtter avhandlingen en verdighetsbasert tilnærming til aktivering, og den peker særlig mot å styrke deltagernes autonomi og fremme deres rettigheter ved å ta utgangspunkt i deres behov. Videre er avhandlingen et bidrag til en bredere diskusjon om hvordan kapabilitetstilnærmingen som analytisk verktøy kan utvikle et teoretisk rammeverk for å forske på livskvalitet i sosialt arbeid, og den gir en ramme for å studere verdighet i anvendelse av begrepene autonomi, empati og rettigheter.