Disputas: Dagny Adriaenssen Johannessen

De aller fleste som opplever utfordringer knyttet til bruk av rusmidler, overkommer disse uten hjelp fra det formelle tjenesteapparatet. Personer med rusavhengighet opplever sammensatte og omfattende psykososiale utfordringer knyttet til avhengigheten, og har vanligvis behov for formell hjelp for å mestre endring på flere områder i livet – personlig, relasjonelt og sosialt. Endring skjer gjennom et samspill mellom individet og dets omgivelser, hvor individets mestring i endringsprosessen betinges av individuelle så vel som kontekstuelle faktorer. Døgnbehandling foregår i et kontrollert miljø, hvor både intervensjoner som tas i bruk og personalet som utøver praksisen, kan ha betydning for pasientenes mestring i endringsprosessen. 

Overgangen fra døgnbehandling til tiden etter utskriving har blitt vektlagt som utfordrende av både pasientene selv og aktører i tjenesteapparatet. Et sentralt formål med døgnbehandling for rusavhengighet er å motvirke tilbakefall til tidligere livsstil og bidra til langsiktig endring og mestring i tiden etter utskriving. Selv om rusfrihet alene ikke er nok for å overkomme rusavhengighetens skadelige konsekvenser, befatter et stort tilfang av tidligere forskning seg med å undersøke individuelle faktorer, som bruk av rusmidler, og inntar et kortsiktig perspektiv. Dette begrenser tilgangen til kunnskap om andre mestringsfremmende faktorer enn rusfrihet, og praksisfeltets mulighet til å ta i bruk intervensjoner som fremmer langsiktig mestring og velvære.

Formålet med denne avhandlingen har vært å bidra med kunnskap om psykososiale faktorer med betydning for pasienters mestring i overgangen fra døgnbehandling for rusavhengighet til hverdagen etter utskriving. Dette har blitt undersøkt fra ulike perspektiver på bakgrunn av følgende forskningsspørsmål:

Forskningsspørsmål 1)    Hvilke psykososiale faktorer beskriver pasienter i døgnbehandling som mestringsfremmende, og hvordan endres disse for pasienter som har gjennomført døgnbehandling for rusavhengighet? 

Forskningsspørsmål 2)    Hvilke intervensjoner kan styrke faktorer som betegnes mestringsfremmende for pasienter i overgangen fra døgnbehandling?

Forskningsspørsmål 3)    Hvilken betydning kan mestringsfremmende intervensjoner ha for ansattes arbeidstilfredshet i døgnbehandling for rusavhengighet? 

Avhandlingens overordnede tematikk ble undersøkt med et eksplorerende multimetodisk design hvor både kvalitativ og kvantitativ metode ble tatt i bruk. Avhandlingen består av følgende delstudier, som har blitt beskrevet i fire artikler (Artikkel Ⅰ – Ⅳ): En systematisk oversikt, en fokusgruppestudie, en evalueringsstudie og en spørreundersøkelse. I den systematiske oversikten ble funn fra tidligere forskning (n = 14) oppsummert tematisk for å undersøke endring i mestringsfremmende faktorer etter utskriving fra døgnbehandling for rusavhengighet (Artikkel Ⅰ). Forventninger til overgangen fra døgnbehandling for rusavhengighet til tiden etter utskriving ble undersøkt i fokusgruppeintervjuer (n = 4) med inneliggende pasienter (n = 22) (Artikkel II). Funnene fra den systematiske oversikten og fokusgruppestudien lå til grunn i søket etter et validert instrument for å kartlegge mestringsfremmende intervensjoner. Instrumentet ble oversatt fra Engelsk (USA) til Norsk og testet med faktoranalyser i en evalueringsstudie med data fra en tverrsnitts spørreundersøkelse blant ansatte (n = 407) i døgnbehandling for rusavhengighet (Artikkel Ⅲ). Betydningen av mestringsfremmende intervensjoner for ansattes (n = 407) arbeidstilfredshet i døgnbehandling for rusavhengighet, ble undersøkt med multippel regresjonsanalyse i en tverrsnitts spørreundersøkelse (Artikkel Ⅳ).

Pasienter som har gjennomført døgnbehandling for rusavhengighet opplever generelt en bedring i psykisk velvære, økt deltakelse (sosialt, arbeid), og en reduksjon i bruk av rusmidler (Artikkel Ⅰ). Bestemte psykososiale faktorer (bolig, utdanning, mestringstro og livskvalitet), kartlegges i mindre grad enn rusfrihet og psykisk helse blant pasienter som har gjennomført døgnbehandling (Artikkel Ⅰ). Inneliggende pasienter forventer at faktorer som tilhørighet (sosialt og til miljøer utenfor institusjonen), indre prosesser (motivasjon, selvinnsikt) og forutsigbarhet (sosioøkonomiske forhold, gradvis overgang, rammer og rutiner) vil ha betydning for deres mestring i overgangen mellom døgnbehandling og hverdagen etter utskriving (Artikkel II).

Fleksible og individuelt tilrettelagte tjenester, som gir pasientene valgfrihet og mulighet til å medvirke i løpet av behandlingsforløpet, kan styrke faktorer som ble betegnet mestringsfremmende i Artikkel Ⅰ og Ⅱ. Instrumentet som ble oversatt og evaluert i Artikkel Ⅲ (Recovery Self-Assessment – Norwegian (RSA-N)), inkluderer subskalaer som kartlegger tre mestringsfremmende intervensjoner i døgnbehandling – pasientenes mulighet til å velge og definere sine egne mål for behandlingen (Mål og valg), pasientenes mulighet til å medvirke i løpet av behandlingsoppholdet (Medvirkning) og hvorvidt behandlingsinstitusjonen tilbyr et mangfold av tjenester som kan tilpasses individuelt (Individuell tilrettelegging og mangfold). Funn fra Artikkel Ⅲ viser at RSA-N egner seg for å kartlegge mestringsfremmende intervensjoner i døgnbehandling for rusavhengighet. 

Funn fra Artikkel Ⅳ antyder at ansattes arbeidstilfredshet kan bli positivt påvirket av deres opplevelse av at behandlingspraksisen legger til rette for pasientenes valgfrihet og mulighet til å definere egne mål (Mål og valg), negativt påvirket av pasientenes mulighet til å medvirke (Medvirkning), mens det ikke ble funnet noen sammenheng mellom subskalaen Individuell tilrettelegging og mangfold og ansattes arbeidstilfredshet.
Samlet bidrar avhandlingen med kunnskap om mestringsfremmende faktorer for pasienter i overgangen fra døgnbehandling til tiden etter utskriving (Artikkel Ⅰ og Ⅱ), kunnskap om hvilke intervensjoner som kan styrke faktorer som betegnes mestringsfremmende og hvordan disse kan kartlegges i døgnbehandling for rusavhengighet (Artikkel Ⅲ), samt kunnskap om betydningen av mestringsfremmende intervensjoner for ansattes arbeidstilfredshet i døgnbehandling for rusavhengighet (Artikkel Ⅳ). 

Avhandlingens funn har betydning for praksisfeltet når overgangen mellom tjenestenivåer skal planlegges i samarbeid med pasientene, slik at forholdene er lagt til rette for mestring gjennom overgangen og i tiden etter utskriving. Avhandlingens funn har videre betydning for praksisfeltets forutsetning til å imøtekomme den enkelte pasients ønsker, behov og valg, som på sin side kan styrke praksisfeltets forutsetning til å imøtekomme gjeldende sosialpolitiske føringer om individuell tilrettelegging og medvirkning i tjenesteapparatet.