Hun disputerer med avhandlingen “Learning through Collaboration between Vocational Teacher Training Institutions and Workplaces”.
Les mer om disputasen på den engelske nettsiden. Du kommer dit ved å klikke på «English version» øverst på denne nettsiden.
Sammendrag
Målet med denne studien har vært å utforske hvordan masterstudiet i yrkespedagogikk (MVP) kan støtte læring gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser.
Forskningsspørsmålene er
- i) Hva er dagens samarbeidsaktiviteter i MVP-programmet, og på hvilke måter støtter disse aktivitetene læring?
- ii) Hvilke læringsutfordringer byr samarbeidsaktivitetene på?
- iii) Hvilke strategier og praksiser kan støtte læring gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og arbeidsplass?
Studien baserer seg på dybdeintervjuer og semistrukturerte intervjuer med individer og fokusgrupper.
Intervjuobjektene er med mentorer, veiledere, studenter og MVP-administratorer ved to yrkesutdanningsinstitusjoner og fire arbeidsplasser i sentrale og østlige deler av Uganda.
Engeströms kulturhistoriske virksomhetsteori danner det teoretiske rammeverket for studien. Det empiriske materialet er analysert, og funnene for hvert forskningsspørsmål er formidlet i tidsskrifter som artikkel 1, 2 og 3.
Funnene i artikkel 1, Arinaitwe og Sannerud (2019) tyder på at feltekspedisjoner og aksjonsforskningsprosjekter er de viktigste samarbeidsaktivitetene i MVP-programmet for å støtte gjensidig læring mellom utdanningsinstitusjon og arbeidsplass.
Gjennom samhandling og delingspraksis fremmer disse aktivitetene læring ved at studentene løser problemer som oppstår på arbeidsplassen og utfører reelle arbeidsoppgaver.
Artikkel 2, Arinaitwe et al. (2022) presenterer utfordringer i form av diskursive motsetninger i ulike faser av samarbeidsaktivitetene.
I planleggings- og gjennomføringsfasen var det motsetninger knyttet til korte tidsrammer for samarbeidsaktiviteter, usynkroniserte aktivitetsplaner og motstridende arbeidskulturer.
Under veiledning i læringsaktivitetene ble det avdekket manglende fellesforståelse av mål og arbeidsmetoder som følge av motstridende arbeidskulturer på utdanningsinstitusjon og arbeidsplass.
Mangelen på veiledere og retningslinjer for veiledning på arbeidsplassene, samt rekrutteringsprosessen av veiledere til aksjonsforskningsprosjekter påvirket veiledningen i samarbeidsaktivitetene.
Veiledning i læringsaktivitetene ble også hemmet av begrensede tidsrammer for å dokumentere masterarbeidet (skrive masteroppgaven), forsinket tilbakemelding og motstridende veiledninger.
Manglende tilbakemeldinger, manglende samarbeidsfokus og manglende offentlig politikk satte begrensninger for deltakelse i samarbeidsaktivitetene. Disse utfordringene reduserte MVP- studentenes læring og påvirket kvaliteten på samarbeidsaktivitetene.
I artikkel 3, Arinaitwe (2021), avdekker funnene et behov for å involvere aktuelle aktører tidlig i planleggingen og øke varigheten av samarbeidsaktivitetene, samt engasjere studentene i å identifisere MVP-aktiviteter som kan forbedre institusjonell kapasitet til å planlegge og gjennomføre samarbeidsaktiviteter.
For å styrke veiledningen, ble følgende strategier og praksis identifisert: et behov for å engasjere mentorer og tilretteleggere på arbeidsplassen for å styrke MVP-studentenes læring, samarbeid om å utvikle retningslinjer for veiledning, organisering av workshops og symposier for å gjøre aktører kjent med MVP-programmets arbeidsmetoder og praksis, og rekruttering av heltids mentorer med opplæring i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
For å øke deltakelse i samarbeidsaktivitetene og fremme kommunikasjonen mellom partnere, peker artikkelen på et behov for å innføre offentlig og institusjonell politikk for og formelle avtaler om samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og arbeidsplass.
Oppsummert viser funnene at MVP-programmet i dag inneholder var feltekspedisjoner og aksjonsforskningsprosjekter som samarbeidsaktiviteter mellom utdanningsinstitusjon og arbeidsplass for å styrke studentenes læring.
Imidlertid oppstår diskursive og kritiske konflikter i gjennomføringen av samarbeidsaktivitetene, til dels på bakgrunn av motstridende arbeidskulturer.
Det anbefales derfor en gjennomgang og omorganisering av MVP-programmets pedagogiske orientering og tydelige samarbeidsavtaler mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidsplassene.
