Disputas: Hanna Vangen

Temaet for denne avhandlingen er betalt og ubetalt arbeid i andre halvdel av livet. Med ubetalt arbeid menes både deltakelse i frivillighet og uformell omsorg til familie og det øvrige sosiale nettverket. 

I avhandlingens studier undersøkes betalt og ubetalt arbeid med utgangspunkt i to vanlige overganger i andre halvdel av livet: Den ene er foreldre som får behov for hjelp eller pleie, noe som for voksne barn kan innebære overgang til en omsorgsrolle. Den andre er overgangen fra betalt arbeid til pensjonering. Sentrale spørsmål er hvorvidt ubetalt og betalt arbeid står i et konkurrerende forhold, eller lar seg kombinere. 

Et annet spørsmål er hvorvidt tidligere engasjement og motivasjon har betydning for ubetalt arbeid, eller om engasjement i ubetalt arbeid endres i takt med endringer i yrkesdeltakelse slik som yrkesavgang. Det overordnede forskningsspørsmålet er: Hvordan er ubetalt arbeid motivert og relatert til betalt arbeid i andre halvdel av livet?

I den første artikkelen undersøkes det om det er et konkurrerende eller komplementerende forhold mellom betalt og ubetalt arbeid blant respondenter i alderen 62–75 år –en gruppe som har mulighet til å gå av med pensjon. Jeg finner at både det å slutte å jobbe og å jobbe deltid øker sannsynligheten for å gjøre ubetalt arbeid, sammenliknet med å fortsatt stå i fulltidsjobb i denne aldersgruppen. Samtidig viser studien at de som var engasjert i samme type ubetalt arbeid ti år tidligere er langt mer tilbøyelig til også å være det ti år senere. 

I den andre artikkelen undersøker jeg hvorvidt uformell omsorg til foreldre kan forklares med utgangspunkt i motivasjoner og oppfatninger respondentene hadde ti år tidligere. Jeg finner at generelle oppfatninger om voksne barns omsorgsansvar for foreldre ikke har noen sammenheng med om de gir omsorg ti år senere. Kvaliteten i relasjonen til foreldrene ti år tidligere har derimot betydning for om døtre gir hjelp og omsorg til foreldrene.

Til sist, i den tredje artikkelen, undersøker jeg hvorvidt omsorg gitt til foreldre i de siste leveårene har sammenheng med endringer i yrkesaktivitet og inntekt for de voksne barna i perioden før og etter foreldres død. Jeg finner ingen sammenheng med endringer i sysselsetting som kan knyttes til om de voksne barna gav omsorg til foreldrene eller ikke. Samtidig viser studien at voksne barn som gir omsorg til foreldre i livets siste fase har en mer negativ inntektsutvikling sammenliknet med de som ikke gjør det. For omsorgsgivende døtre starter den negative utviklingen allerede før foreldrenes død, mens både sønner og døtre som har gitt omsorg til foreldre har en mer negativ utvikling i inntekt enn de som ikke gjorde det, i årene etter foreldrenes død. 

Samlet sett viser resultatene at det er en viss konkurranse mellom betalt og ubetalt arbeid i andre halvdel av livet. Måten dette utspiller seg på er derimot ikke helt lik i ulike livsfaser og overganger. Sannsynligheten for å gjøre ubetalt arbeid, bredt forstått, er høyere for de som har sluttet å jobbe enn de som fortsatt jobber fulltid i en alder hvor pensjonering er et alternativ. Jeg finner derimot ikke en sammenheng mellom å gi foreldreomsorg og å slutte å jobbe blant personer i yrkesaktiv alder, men de som gir foreldreomsorg har imidlertid en dårligere inntektsutvikling i perioden rundt foreldres død enn de som ikke gir slik omsorg. 

Resultatene viser også at ubetalt arbeid i eldre år kan være avhengig av erfaringen med deltakelse i slikt arbeid fra tidligere, og at de som ikke har erfaring med ubetalt arbeid tidligere ikke nødvendigvis begynner med det som følge av endringer i yrkesdeltakelsen. Når det gjelder foreldreomsorg har relasjonskvalitet over tid en større betydning for hvem som blir omsorgsgivere enn generelle oppfatninger om voksne barns omsorgsansvar. 

Avhandlingen består av deskriptive studier og konkluderer derfor ikke med kausale sammenhenger. Den bidrar med beskrivelser av sammenhengen mellom betalt og ubetalt arbeid over tid som både bekrefter og gir ny forståelse av funn fra tidligere forskning. Studiene i avhandlingen bruker data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) som består av longitudinelle intervjudata koblet til registerdata. Dette datamaterialet gir mulighet til å studere både sammenhengen mellom betalt og ubetalt arbeid, og betydningen av egne oppfatninger og familierelasjoner over tid. Funnene viser at både tidligere deltakelse og relasjonelle perspektiver bør tas i betraktning for å forstå sammenhengen mellom betalt og ubetalt arbeid i andre halvdel av livet.