Disputas Hilde Worum

Bakgrunn: Forskning på implementering og kunnskapstranslasjon (knowledge translation forkortet som KT) av kunnskapsbasert praksis (også omtalt som forskningsbasert praksis og evidensbasert praksis/ evidence-based practice forkortet som EBP) i fallforebyggende intervensjon i kommunehelsetjenesten er begrenset. Målet med dette PhD-prosjektet er således utforske ulike brukeres synspunkter og refleksjoner om faktorer som påvirker implementeringen og KT av EBP i fallforebyggende behandling i kommunen.

Metode: Dette PhD-prosjektet benytter kvalitative metoder. Doktorgradsavhandlingen inneholder fire kvalitative artikler basert på to forskjellige datasett. Den empiriske datainnsamlingen ble gjennomført i to omganger. Materiale for dataset 1 ble innsamlet gjennom et fokus gruppe intervju bestående av fysioterapeuter og ledere ansatt ved et lokalt sykehus og i kommunen Oslo / Akershus, samt åtte intervjuer med geriatriske pasienter og kommunale fysioterapeuter. Dataset 2 ble gjennom 34 intervjuer med eldre hjemmeboende og fysioterapeuter. For å øke forståelsen av implementering og KT i kommunehelsetjenesten. For å analysere datamaterialet ble det brukt tematisk analyse basert på Clarke og Brown.

Resultater: I artikkel 1 var fokuset på pasientenes og fysioterapeuters syn på faktorene som påvirke implementeringen av et forskningsbasert treningsprogram for fallforebygging. Analysen ga to hovedtemaer og fem undertemaer som danner det overordnede temaet: En dynamisk integrerende prosess: vellykket implementering krever at forskere, pasienter, klinikere og organisasjoner endrer etablerte oppfatninger, atferd, språk og praksis til rutinemessig atferd. Det første hovedtemaet var: forskerens rolle og posisjon i implementeringsprosessen, med tilhørende undertemaer 1) Forskeren var høy på seg selv, 2) ‘nedenfra-opp‘ tilnærmingen: samarbeidsinteresser, 3) spenningen mellom forskningsbasert kunnskap og klinisk praksis. Det andre hovedtemaet: spenningen mellom forskningsbasert kunnskap og klinisk praksis legger til grunn tre undertemaer: 1) behovet for reflekterende eller kritisk usikkerhet i praksis og forskning, 2) å skape gjensidig språk: oversettelse fører til transformasjon, og 3) pasientens levde erfaringer og klinikerens kunnskap. Våre funn avdekket at det forskningsbaserte fallforebyggende treningsprogammet Otago kan bygge bro mellom forskning og praksis. Pasienter, fysioterapeuter og ledere rapporterte at Otago er relevant for klinisk praksis. Videre må forskningsbasert kunnskap tilpasses bruk i kliniske kontekst.

I artikkel 2 viste fysioterapeutenes og deres leders synspunkter på viktigheten av organisatoriske faktorer når det gjelder vellykket KT av det fallforebyggende treningsprogrammet Otago i kommunen. Analysen ga et overordnet tema: den bemyndigende lederen som et anker for vellykket KT, som representerer fysioterapeuters og lederes syn på rollen som organisasjonsstruktur, ledelse, kultur, økonomiske ressurser og kompetanse i forskningsbasert kunnskap, samt hvordan man kan styrke klinisk personalets kompetanse i å bruke forskningsbasert kunnskap. Dette overordnede temaet utgjør følgende fire hovedtemaer: (1) multifaktorledelse - viktigheten av forsterkning, kunnskap, mål og oppmerksomhet; (2) potensial for endring i profesjonelle roller, preget av kultur, kontekst og type praksis; (3) KT - spenningen mellom virkelige evner, optimisme og læring; og (4) forskjellige typer støtte - miljøressurser og sosiale påvirkninger av betydning for å oppnå vellykket KT i fallforebygging i samfunnet. Lederne og fysioterapeutene avslørte at lederen, som budbringer og driver av prosessen, må uttrykke visjoner og motivasjon. Kultur kan ha både en fremmende og hemmende effekt på hvordan en organisasjon integrerer og aksepterer ny kunnskap og endring. 

Funnene i artikkel 3 er baserte intervjuer av eldre mennesker i kommunen. De eldre menneskenes refleksjoner om EBP i fysioterapi er basert på deres erfaringer med et fallforebyggende treningsprogram og fremhevet tre følgende temaer: 1) spenningen mellom å kjenne og gjøre, 2) kraften i terapeut-deltaker-forholdet og prosessen med å sette kunnskap ut i praksis, og 3) forskning er vevd sammen med vellykket terapi og er en integrert del av den. De eldre ga uttrykk for at forskning er en integrert del av fysioterapeutens behandling. For de fleste av dem var kunnskap og forståelse av rasjonaliteten bak opplæringen avgjørende for gjennomføringen. 

I artikkel 4 avdekket fysioterapeutenes synspunkter på eksterne faktorer angående forholdet mellom KT og de tre elementene av evidensbasert praksis  i fallforebygging, hovedtemaet ‘En bemyndiget organisasjon forbedrer fysioterapeuters evner til å bruke EBP og fire tilhørende undertemaer: 1) Spenningen mellom attributter for forskningsbasert kunnskap og organisatoriske rutiner og praksis, 2) Bevis må informeres av beslutningstakere — Hva fungerer ?, 3) En styrkende kultur og arbeidsmiljø — Et springbrett for EBP og 4) Organisasjonsberedskap for EBP, ledelsesmessige og kliniske forhold. Suksess med bemyndigelse av organisasjonen avhenger av lederens rolle i å skape de forutsetningene på arbeidsplassen som kan føre til viktige positive personlige og organisatoriske resultater for EBP. Politikken gir forutsetninger for klinisk praksis. Organisasjonens «beredskap» for EBP, ledelsesmessige og kliniske relasjoner så ut til å være sammenvevd. 

Konklusjon: De empiriske funnene i denne oppgaven avslørte at det er en potensiell spenning mellom elementene i EBP med hensyn til KT og implementering av fallforebyggende intervensjon. Faktorer på tvers av makro-, meso- og mikronivå kan fremme eller hindre denne prosessen. Våre funn understreker et behov for tettere samarbeid på tvers av alle disse nivåene.