Les meir om disputasen på den engelske nettsida. Du kjem dit ved å klikke på "English version" øvst på denne nettsida.
Samandrag
Denne avhandlingen undersøkjer korleis digitaliseringen av offentlege velferdstenester kan føre til ulikheiter i korleis ulike grupper av borgarar mottar tenester. Avhandlingen tar utgangspunkt i konseptet om administrative byrder, som studerer barrierar og hindringar borgarar kan oppleve når dei søkjer offentlege tenester. Digital teknologi har endra tenesteytinga ved at mange oppgåver som tidlegare låg hos byråkratar no blir utført av digitale systemer. Dette har påverka korleis borgarar oppsøker og mottar offentlege tenester.
Avhandlingen ser også på problemstillingar knytte til digitale skillelinjer. Digitale skillelinjer samanfaller ofte med eksisterande sosioøkonomiske skilje, og kan potensielt leie til ytterlegare marginalisering av dei som allerede er i ein svak sosioøkonomisk posisjon. Dette er situasjonar som mange velferdspolitiske tiltak er meinte å bekjempe.
Avhandlingen undersøker dette problemet gjennom eit case-studium av NAV, og bidrar med forsking på både empirisk og konseptuelt nivå. Hovudfunna i avhandlingen er at digital teknologi i offentlege etatar kan gjere at sosialpolitiske ordningar blir meir tilgjengelege for nokre borgarar, og meir utilgjengelege for andre. Det er to hovudårsaker til dette; dei digitale løysingane krev at borgarane veit korleis dei skal brukast, og det er variasjon i kor godt den digitale tenesta er tilpassa ulike borgarar. Dette kan påverke kor god nytte ein borgar har av offentleg velferdspolitikk når byråkratar som kan gi personleg hjelp og gjere skjønnsmessige vurderingar blir erstatta av digitale system.
