Disputas: Kristin Danielsen Wolf

Doktoravhandlingen omhandler foreldres syn på kvalitet i barnehagen og samarbeidet med barnehagen. Omtrent alle foreldre med barn i barnehagealder har et forhold til barnehagen. 97,1% av alle barn mellom tre og fem år har barnehageplass i Norge i 2018 (Statistisk sentralbyrå, 2019). Foreldrene har en lovfestet rett til å samarbeide og medvirke i barnehagen. 

Tidligere forskning viser at foreldres engasjement og involvering har stor betydning for barns trivsel i barnehage og skole (Deforges & Abouchaar, 2003; Lareau, 2011; Sylva mfl, 2004). Kvalitet i barnehagen har lenge vært en politisk satsing, og ett av hovedmålene er å styrke barnehagen som læringsarena (Kunnskapsdepartementet, 2008, s.6). 

I den forbindelse er det også vesentlig å lytte til foreldres synspunkter. Foreldres meninger og opplevelser av hva som er god kvalitet i barnehagen kan virke inn på deres forventninger til barnehagen og samarbeidet med barnehagepersonale. 

Den overordnede problemstillingen til doktorgradsprosjektet er: Hvilke oppfatninger har foreldre av kvalitet i barnehagen, og hvordan opplever foreldre samarbeidet mellom hjem og barnehage?

Problemstillingen undersøkes og diskuteres i tre underliggende forskningsspørsmål: 

• Hvilke meninger har foreldre og styrere om kvalitet i barnehagen?
• Hvilke oppfatninger har foreldre av læring i barnehagen, og hvordan kan deres oppfatninger forstås relatert til den nordiske barnehagetradisjonen?
• Hvilke oppfatninger har foreldre med ulik bakgrunn av et godt samarbeid med barnehagen, og hvordan opplever foreldre det daglige samarbeidet med personale?

Forskningsspørsmålene diskuteres i avhandlingens tre artikler. Foreldres og styreres meninger om kvalitet i barnehagen diskuteres i den første artikkelen: Stakeholders´ opinions of quality in Norwegian kindergartens. Foreldres oppfatninger av læring i barnehagen og hvordan dette kan forstås i sammenheng til den nordiske barnehagetradisjonen, er tema for avhandlingens andre artikkel: Den synlige og usynlige barnehagepedagogikken – Foreldres syn på barns læring i barnehagen. Det tredje forskningsspørsmålet diskuteres i artikkelen: Samarbeid i barnehagen - «Like barn leker best»? Perspektiver på samarbeid fra foreldre med ulik bakgrunn. 

Diskusjonene i avhandlingen baserer seg på data fra kvantitative og kvalitative metodiske tilnærminger. Doktorgradsprosjektets første del tar utgangspunkt i allerede eksisterende kvantitative data fra surveyundersøkelser med foreldre og barnehagestyrere fra forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge. 

Resultater fra de kvantitative surveyundersøkelsene presenteres i den første artikkelen. Hovedtyngden av doktorgrads-prosjektet baseres på data fra kvalitative semistrukturerte forsknings-intervju gjennomført med 23 foreldre fra ni barnehager i tre fylker i Norge.

Resultater fra surveyundersøkelsene viser at foreldre og styrere stort sett er enige i at barnesentrerte og demokratiske verdier er kjennetegn ved en god barnehage. Det er variasjon mellom foreldre og styrere om påstander knyttet til læring, tall og bokstaver i barnehagen. Flere foreldre enn styrere er enige i at læring, tall og bokstaver er kjennetegn ved en god barnehage.

 Blant foreldrene er det betydelig mange flere foreldre med kort utdanning (obligatorisk skolegang, videregående og yrkesfaglig utdanning) til forskjell fra foreldre med lang utdanning (bachelor og masterutdanning), som vektlegger dette. Resultater fra de kvalitative forskningsintervjuene viser videre at foreldres oppfatninger av barns læring i barnehagen varierer på tvers av deres sosiale og kulturelle bakgrunn, og ulike erfaringer med barnehagen. 

Mange foreldre beskriver læring som individuell tilegnelse av et konkret synlig innhold eller resultat. Noen foreldre knytter også barns læring til samspillsprosesser (Illeris, 2018). Foreldre vektlegger slik både synlig individuell læring og resultater, som kan relateres til en synlig pedagogikk, og foreldre vektlegger barnesentrerte verdier og personalets kjærlige omsorg, som kan relateres til en usynlig pedagogikk, hvor leken er grunnleggende. 

Personalets kjærlig omsorg forstås som en forutsetning for å etablere relasjoner med barn in loco parentis, i foreldrenes sted (van Manen, 1993). 

Uten kjennskap til den nordiske barnehagepedagogikken og bakenforliggende teorier om lek og læring, kan den usynlige pedagogikken og barns helhetlige læring være vanskelig å få øye på (Bernstein, 1973). Ulike oppfatninger av læring og pedagogikk kan virke inn på samarbeidet mellom foreldre og personale om hva som er «barnets beste». 

Foreldrenes ulike habitus og sosiale og kulturelle kapital kan skape ulike forutsetninger i møtet og samarbeidet med barnehagepersonalet. Samtlige foreldre vektlegger personalets kjærlige omsorgsfulle holdning. 

Foreldre opplever imidlertid de daglige møtene og samarbeidet med personale ulikt. Foreldre med sosial og kulturell kapital mer lik personale, opplever å bli sett og anerkjent (Bourdieu & Passeron, 1977). Foreldre med sosial og kulturell kapital forskjellig fra personale, opplever i blant å ikke bli sett og anerkjent, og opplever begrenset mulighet til å virke med og samarbeide med barnehagen.