Disputas: Live Håndlykken Kvale

Samarbeid og kunnskapsutveksling mellom involverte aktører er nødvendig når infrastrukturløsninger for deling av forskningsdata utvikles. Hensikten ved å tilrettelegge for kuratering av forskningsdata er å styrke kvaliteten på forsking. De sentrale aktørenes ulike perspektiver på hvordan og hvorfor deling av forskningsdata skal finne sted skaper uenigheter i infrastruktursamarbeidet.

Parallelt med dette oppstår en ny rolle med ansvar for å legge til rette for god datahåndtering og kuratering av forskningsdata. I den profesjonelle identiteten til denne rollen ligger det et behov for ekspertise innenfor flere fagfelt. Disse problemstillingene leder til følgende spørsmål: Hvordan påvirker perspektiver og ekspertise hos sentrale aktører involvert i deling av forskningsdata samarbeidet og kunnskapsutvekslingen mellom disse?

Ved å stille dette spørsmålet ønsker jeg å forstå forholdet mellom tilnærminger og ekspertise hos de sentrale aktørene involvert i deling av forskningsdata. Videre ser jeg på hvordan perspektivene påvirker samarbeid og kunnskapsutvekling mellom aktørene.

Studien er utformet som en Delphi-studie i tre faser med datainnsamling over 14 måneder. Slik fanger studien deler av utviklingen av infrastruktur for deling av forskningsdata. Gruppen med deltakere bestod av 24 aktører med høy ekspertise på feltet. Deltakerne delte sine erfaringer og syn på deling og kuratering av forskningsdata i to intervjurunder samt en spørreundersøkelse. Resultatene som presenteres er basert på den samlede analysen av alle innsamlede data. 

Avhandlingen består av tre artikler og en kappe. Hver av de tre artiklene går inn i spesifikke tema innen forskningsdatahåndtering:

• Utforskning av de ulike datarøkterrollene
• Analyse av ulike syn på hvordan datahåndteringsplanen kan legge til rette for kuratering og deling av forskningsdata
• Hvordan hensynene til forskningskvalitet og personvern balanseres gjennom livssyklusen til forskningsdata.

Avhandlingen bidrar til forståelse av kuratering av forskningsdata som avgjørende for å styrke kvaliteten på forskning. Politikk og infrastrukturutvikling er sammenkoblet med de ulike aktørene og deres agenda og sakkyndighet. Samtidig er det en risiko for at resursene som settes inn for å skape en ny sterk infrastrukturorganisasjon fjerner fokus fra målet.

Resultatene peker på at når politiske føringer skal tolkes og følges kommer andre mål og agendaer blant aktørene i veien for søkelyset på forskingskvalitet som mål for datahåndtering. 

For at forskningsdatastøttetjenester skal lykkes, trengs en kombinasjon av praksis, læring og annerkjennelse. Dette oppnås ved å tilrettelegge for at datarøktere kan beholde aktive medlemskap i ulike fagmiljøer, og må til for at personene som tilbyr forskningsdatastøtte skal være oppdatert og anvende beste praksis fra både forsker- og forskerstøttemiljøene.

Med utgangspunkt i datarøktere som både domeneeksperter og datahåndteringseksperter er det behov for å tenke nytt rundt støtte til datahåndtering. Det er både et behov for å utvikle felleskap og for få på plass insentiver som bidrar til annerkjennelse internt i de ulike fagmiljøene hvor datarøktere har sine tilhørigheter.

Tettere samarbeid mellom de ulike tilbyderne av støttetjenester for forskningsdata er etterspurt og kan møtes ved at man tenker nytt om disse tjenestene der et felles mål om bedre forskning får trumfe egne agendaer. 

Enighet om standarder, enheter og definisjoner er med på å legge til rette for kunnskapsutveksling i samarbeid om infrastrukturutvikling. Disse må oppdateres og videreutvikles gjennom anvendelse og erfaring.  I det standarder tas i bruk og holdes oppdaterte skjer en kunnskapsutveksling mellom de ulike aktørene.

Denne kunnskapsutvekslingen fordrer kommunikasjonslinjer hvor aktører med tilhørighet i ulike fagfelt er i stand til å utveksle og oversette de ulike tilnærmingene og skape felles forståelser.