- 10:00: Prøveforelesning: «Does the idea of hybridity do justice to the actual work of co-employed teacher educators as knowledge workers? What are alternative ways of conceptualizing their contributions?»
- 12:00: Disputas
Bedømmelseskomiteen består av
- Førsteopponent: professor emeritus Anne Edwards, University of Oxford
- Andreopponent: professor Thomas de Lange, Universitetet i Sørøst-Norge
- Leder av komiteen: professor emeritus Anton Havnes, Senter for profesjonsforskning, OsloMet.
Disputasleder er senterleder Beate Elvebakk, Senter for profesjonsforskning, OsloMet.
Veilederne er førsteamanuensis Hege Hermansen (OsloMet) og professor Sølvi Mausethagen (OsloMet).
Sammendrag av avhandlingen
Denne artikkelbaserte avhandlingen utforsker epistemiske aspekt ved grensearbeidet til hybride lærerutdannere i norsk lærerutdanning (lærere i kombinasjonsstillinger).
Som lærere og lærerutdannere representerer hybride lærerutdannere utfordringer ved å skape praksisrelevans i høyere utdanning, og danner et interessant utgangspunkt for å utforske arbeidet til profesjonsutøvere som forventes å “bygge bro” mellom to kunnskapsdomener.
Eksisterende forskning har i økende grad rettet oppmerksomhet mot samarbeid og partnerskap mellom ulike domener av lærerutdanningen, men få har bidratt med empirisk forskning på hvordan hybride lærerutdannere skaper kunnskapsrelasjoner i sitt daglige arbeid.
Et videre fellestrekk ved forskningen på hybride lærerutdannere er at søkelyset rettes mot utdannere fra høyere utdanning som “bærere” av ekspertise inn i skolekonteksten; få studier setter søkelys på lærere som bærere av ekspertise inn i høyere utdanning.
Basert på observasjonsdata og intervju utforsker de empiriske studiene i denne avhandlingen ulike aspekt ved hybride lærerutdanneres epistemiske grensearbeid.
Artiklene
Den første artikkelen utforsker hvordan hybride lærerutdannere forhandler og etablerer sitt kunnskapsbidrag i høyere utdanning. Analysen identifiserer spenninger mellom lærerutdanningslederes tendens til å nedtone forskjeller og grenser mellom høyere utdanningsbaserte utdannere og hybride lærerutdannere på den ene siden, og på den andre, hybride lærerutdanneres oppfattelse av hierarki og manglende introduksjon til etablerte praksiser i høyere utdanning. Funnene framhever at kunnskap og ekspertise må anerkjennes som differensiert, og som noe som blir mobilisert eller stilnet i ulike profesjonelle kontekster.
Den andre artikkelen retter søkelyset mot hvordan hybride lærerutdannere kobler seg på institusjonelle praksiser og kunnskapskrav i høyere utdanning, og fokuserer særlig på deres bruk av “forskning”. Funnene demonstrerer et distansert forhold til forskning, og viser videre at forskning framstår som en vag, selvsagt forventning som hybride lærerutdannere får lite hjelp i å tilnærme seg.
Der den andre artikkelen utforsker hvordan hybride lærerutdannere kobler seg på kunnskap i den høyere utdanningskonteksten, utforsker den tredje artikkelen hvordan de tar i bruk kunnskapen de bringer med seg fra skolekonteksten ved å rette analytisk blikk mot artefakter. Funnene framhever det krevende og kreative arbeidet det innebærer å “oversette” artefakter fra skolekonteksten på en måte som synliggjør koblinger til forskning og teori i høyere utdanning.
Funn
På tvers av de tre artiklene viser funnene hvordan hybride lærerutdannere utfører grensearbeid som kobler dem til—eller distanserer dem fra—høyere utdanningspraksiser, hvordan de skaper kunnskapsrelasjoner, og hvordan de forhandler sitt kunnskapsbidrag.
Avhandlingen diskuterer nødvendigheten av å tydeliggjøre forventingene til lærerutdannere som jobber på tvers av kunnskapsdomener, og belyser potensialet i å legge vekt på forskjeller og framheve den unike hybride ekspertisen disse lærerutdannere bringer til høyere utdanning.
Videre demonstrerer avhandlingen hvordan teoretiske perspektiver på grensearbeid kan videreutvikles for å bedre synliggjøre de epistemiske aspektene ved å skape relasjoner mellom to kunnskapsdomener.
