English version

Disputas: Mari Serine Kannelønning

Mari Serine Kannelønning disputerer for ph.d.-grada i samfunnsvitskap, studieretning Informasjons-, bibliotek- og arkivstudiar med avhandlinga "Korleis vil det ramma oss? Innføringa av kunstig intelligens (KI) i norsk helsetjeneste: Tre former for aktørmobilisering".

For informasjon om disputasen sjå den engelske versjonen.

Samandrag av avhandlinga

Denne avhandlingen tar for seg innføringen av Kunstig Intelligens (KI) i den norske helsetjenesten ved å studere ulike aktørers forventninger og løfter om fremtiden med KI i helsetjenesten, og hvordan man kollektivt jobber mot disse fremtidsvisjonene i nåtid.

Verden over er det bred enighet om at KI vil spille en viktig rolle for å opprettholde økonomisk bærekraftige helsetjenester i fremtiden. Det forventes for eksempel at KI-teknologier skal kunne automatisere repetitive oppgaver, støtte helsepersonell i beslutningsprosesser, forbedre arbeidseffektivitet og øke behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Pågående arbeid for å introdusere KI i helsetjenesten er imidlertid preget av en såkalt «KI-kløft» [AI chasm] mellom forventningene og løftene om KI-teknologier og deres faktiske implementering i virkelige kliniske praksiser. Både regjeringer, helsemyndigheter, KI-miljøer og andre interessenter mener at en felles innsats fra aktører med ulik kunnskap og ekspertise er nødvendig for å kunne navigere i dette komplekse landskapet.

Avhandlingen bruker KI-kløften som inngang til å utforske tre norske initiativer som i sine forsøk på å innføre KI i norsk helsetjeneste har mobilisert heterogene aktørgrupper: en nasjonal utredningsprosess ledet av Helsedirektoratet, en KI-anskaffelsesprosess ved et større helseforetak og et landsdekkende nettverk av fagpersoner. Disse initiativene studeres gjennom en kvalitativ casestudie-tilnærming, og studien inkluderer data fra digitale møteobservasjoner, intervjuer og dokumentanalyse. Avhandlingens tre artikler tar for seg hver sin case, og utforsker ulike aspekter ved forventninger, løfter og kollektivt arbeid som har en fremtidig helsetjeneste med KI som fokusområde. Samlet utgjør disse tre studiene grunnlaget for å svare på avhandlingens overordnede forskningsspørsmål:

Hva er betydningen og implikasjonene av 'mobilisering' i tidlige faser av innføringen av flertydige, komplekse og avanserte teknologier som KI i helsetjenesten?

Avhandlingen analyserer funnene fra casestudiene ved å ta i bruk begreper og perspektiver fra ‘Science and Technology Studies’ (STS) som fokuserer på innovasjonsprosesser og teknologisk utvikling. Med særlig vekt på aktørmobilisering og Michel Callons artikkel: ‘Some Elements of a Sociology of Translation: Domestication of the Scallops and the Fishermen of St Brieuc Bay’ (1986b), utvikles det en teoretisk ramme som består av tre former for aktørmobilisering: ‘Modus 1: Styrt utfall’, ‘Modus 2: Forhandlet utfall’ og ‘Modus 3: Fragmentert og distribuert utfall’.

Avhandlingens mål er å bidra til en økt forståelse for rollen til fremtidsrettede representasjoner (forventninger og løfter etc.) og mobiliseringen av heterogene aktører i innføringsprosesser av avanserte og komplekse teknologiklasser som KI i samfunnet.