Tittel prøveforelesning: Bibliotekarers roller i planleggingen av systematiske oversikter
Komité
- Førsteopponent: Professor Hans Lund, Høgskolen på Vestlandet
- Andreopponent: Professor Tove Faber Frandsen, Syddansk Universitet
- Leder av komiteen: Professor Nils Pharo, OsloMet – storbyuniversitetet
Leder for disputasen
- Prodekan Ivan Harsløf, Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet
Veiledere
- Hovedveileder: Professor Marianne Lykke, OsloMet – storbyuniversitetet
- Medveileder: Forsker Signe Louise Forsetlund, Folkehelseinstituttet
Sammendrag av avhandlingen
Innledning:
Systematiske oversikter har som mål å finne og oppsummere all relevant forskning som grunnlag for en kunnskapsbasert praksis. Metodene som brukes i systematiske oversikter er imidlertid ekstremt tid- og ressurskrevende. Mer effektive metoder bør testes for å utnytte knappe ressurser bedre, og denne studien har undersøkt ulike tilnærminger for å forenkle og optimalisere søkeprosessen for systematiske oversikter i helsetjenesten.
Metoder:
En tverrsnittstudie ble utført for å undersøke om det var nok å søke databasene MEDLINE og Embase for å identifisere de inkluderte studiene i et utvalg på 400 Cochrane-oversikter med hensyn til databasedekning og søkeprestasjon. Et eksplorativt design ble brukt for å finne den optimale kombinasjonen av søkeord i de oversiktene som inkluderte fra 5 til 50 primærstudier i utvalget (=254). Enklere søkestrategier som inneholdt de optimaliserte søkeordene, ble utviklet og testet i Ovid MEDLINE og PubMed. For å undersøke en automatisert metode for informasjonsgjenfinning til systematiske oversikter, ble rangeringsfunksjonen i PubMed testet på både konvensjonelle og enkle søkestrategier.
Resultater:
Dekningen av inkluderte studier i MEDLINE alene var 84 % og MEDLINE og Embase 90 % i utvalget på 400 oversikter. De publiserte Ovid MEDLINE-søkestrategiene for de samme oversiktene hadde en fullstendighet på 88 % og 2,8 % presisjon. I utvalget på 254 oversikter var dekningen 85 % for MEDLINE alene og 90 % for MEDLINE og Embase kombinert. Fullstendighet var 87 % og presisjon 2,8 % for søkestrategiene i dette utvalget. Dette betyr at antall inkluderte studier i oversiktene ikke påvirket de totale gjennomsnittsverdiene i noen særlig grad for dette utvalget. Et gjennomsnitt på 7,2 søkeord i hver Ovid MEDLINE-søkestrategi var nødvendig for å finne de inkluderte studiene i utvalget på 254 oversikter. Det er omtrent en tidel av antallet søkeord som ble brukt i de publiserte søkestrategiene. I gjennomsnitt forekom 3,0 søketermer i tittelen og 2.8 i resten av protokollen. MAP-verdier for rangerte søk i PubMed var høyere enn for andre sorteringsalternativer, men fullstendigheten falt ved nesten alle cut-off-verdier.
Konklusjon:
En høy prosentandel av de inkluderte studiene i oversiktene i denne studien var indeksert i MEDLINE og Embase, og de publiserte Ovid MEDLINE søkestrategiene presterte rimelig høyt i de fleste tilfeller. Det betyr at det kan være nok å søke bare i disse to databasene for noen oversikter hvis andre kilder blir søkt i tillegg, og for enkelte oversikter, kan det være nok å søke bare i MEDLINE. Basert på resultatene fra denne studien, ser konvensjonelle boolske søkestrategier ut til å være unødvendige lange og kompliserte med en overdreven bruk av søkeord sammenlignet med hva som er nødvendig for å finne relevante studier. For utvalget i denne studien fantes de fleste søketermer i tittel og resten av protokollen, bortsett fra oversikter fra Effective Practice and Organization of Care Group (EPOC) og andre komplekse oversikter. Rangering av søkeresultater ved bruk av Best Match i PubMed lyktes ikke med å flytte alle eller de fleste relevante studier mot toppen av resultatlistene og anbefales derfor ikke for å forenkle søkeprosessen til systematiske oversikter.
