Disputas: Marte Eriksen

Formålet med denne avhandlingen

Er å utvikle kunnskap om pedagogikk i barnehagesammenheng. Det er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i barnehagelæreres erfaringer fra, fortellinger om, og refleksjoner omkring barnehagens hverdagsliv og deres pedagogiske arbeid. 

Det empiriske materialet består av fokusgruppeintervju med til sammen 18 barnehagelærere fra fire ulike barnehager. Avhandlingen er et bidrag til å få mer kunnskap om det spesifikt pedagogiske ved barnehagelærerens arbeid og å forstå og videreutvikle pedagogikk innenfor en barnehagekontekst. 

Pedagogikkens sentrale plass i barnehagens arbeid er i seg selv en grunn til at oppmerksomheten rettes mot temaet. Det at pedagogikken er situert i en kompleks barnehagekontekst aktualiserer et behov for å stadig føre diskusjoner omkring pedagogikkens kjernespørsmål og hva det innebærer å arbeide med pedagogikk i barnehagen. Denne avhandlingen er motivert ut fra dette behovet.

Den overordnede problemstillingen er: Hva er pedagogikk i barnehagesammenheng? 

Problemstillingen behandles gjennom tre forskningsspørsmål: (1) Hvilke forståelser av pedagogikk kommer til uttrykk når barnehagelærerne reflekterer rundt barnehagens hverdagsliv? (2) Hva innebærer det å arbeide med pedagogikk i barnehagen? og (3) Hva vil det si at barnehagelæreren er pedagog?  

Avhandlingen består av tre vitenskapelige artikler og en kappe. 

I kappen føres en overordnet diskusjon om pedagogikken i barnehagesammenheng. Barnehagepedagogikken plasseres i en idehistorisk kontekst, og det etableres en forståelse av pedagogikk med utgangpunkt i tradisjonen etter Immanuel Kant, som tar til orde for en pedagogikk som både inneholder tvang, sivilisasjonskritikk og selvoppdragelse (jf. Rothuizen, 2015b, s. 90). 

I avhandlingen legger jeg til grunn en forståelse av at all pedagogikk har et normativt utgangspunkt, og at det er ontologisk gitt at vi alltid er situert i virkeligheten. Pedagogikk er i avhandlingen forstått som handlingsvitenskap. 

Det innebærer en bestemt forståelse av relasjonen mellom pedagogisk teori og pedagogisk praksis, som får betydning for hvordan pedagogikk utforskes i avhandlingen. 

Det innebærer også et bestemt syn på pedagogen som, situert i det pedagogiske hverdagslivet, er henvist til å være en fortolker som vurderer, tar stilling og handler i en situasjon preget av usikkerhet og kompleksitet. 

Gjennom avhandlingen kommer det fram hvordan pedagogisk arbeid er forbundet med utøvelse av skjønn, pedagogisk takt og dømmekraft.

I de tre artiklene undersøkes dimensjoner ved pedagogikk og pedagogisk arbeid gjennom et empirisk materiale 

Dimensjonene som undersøkes, er kompleksitet, det usikre og dømmekraft. 

Artikkel 1 handler om kompleksiteten som preger det pedagogiske hverdagslivet i barnehagen. Her undersøkes hvilke metodiske tilnærminger som kan være egnet til å undersøke kompleksiteten som preger en pedagogisk praksis der alt tilsynelatende henger sammen. 

I artikkel 2 undersøkes det usikre som en dimensjon ved pedagogikk. På bakgrunn av det empiriske materialet argumenteres det for at det usikre må forstås som et premiss for pedagogisk arbeid i barnehagen. 

Artikkel 3 belyser barnehagelæreres erfaringer med forventninger fra ulike hold, og at hvordan de forholder seg til forventningene, kan fortelle noe om barnehagelæreren som pedagog. Undersøkelsen viser at barnehagelærerne fortolker, vurderer og tar stilling til forventningene på bakgrunn av verdier og holdninger, og at vurderingene slik sett er forbundet med dømmekraften.

Intervjuene gir innblikk i faglige og pedagogiske refleksjoner om hvordan barnehagelærerne forstår, fortolker og begrunner sin praksis. Den empiriske undersøkelsen identifiserer forståelser av pedagogikk i barnehagelærernes erfaringer og refleksjoner. 

Ved å undersøke, analysere og fortolke barnehagelærernes refleksjoner bidrar denne avhandlingen til å forbinde det de forteller om, til en pedagogisk grunnlagsdiskusjon. Den empiriske undersøkelsen av barnehagelærernes fortellinger om det partikulære i pedagogisk arbeid, viser hvordan dagligdagse situasjoner er forbundet med kjernespørsmål i pedagogikken. 

Ved å se på barnehagen i en samfunnsmessig kontekst, bidrar avhandlingen med innsikter i kompleksiteten som preger virkeligheten barnehagelæreren står i, som de skal utøve pedagogikk innenfor. Innsiktene som presenteres i avhandlingen, kan ha relevans for pedagoger i barnehagen, fordi studien tar utgangspunkt i det empiriske feltet barnehagelærere er situert i. 

Fordi diskusjonene som føres i avhandlingen også er av mer allmenn karakter, kan den ha relevans også innenfor andre kontekster. Avhandlingen kan leses som et bidrag til samtalen om hva det innebærer at barnehagen er en pedagogisk virksomhet og at barnehagelæreren er pedagog.