Disputas: Marthine Thøgersen

Ung utanforskap er kompleks, og i denne avhandlinga viser det til unge utanfor opplæring eller arbeid, ofte kalla NEET (not in employment, education or training) i ein internasjonal samanheng. Dette inkluderer eit mangfald unge menneske i ulike situasjonar og med ulike behov. 

I Noreg er det ein låg del unge i eit NEET situasjon, samanlikna med gjennomsnittet i Europa, men Noreg har derimot ei gruppe som har høgare risiko for helseproblem, tidleg fråfall frå utdanning og tidleg uførleik enn andre land. Utanforskap i ein ung alder representerer ein høgare risiko for å hamne i langvarig utanforskap, som kan medføre negative konsekvensar både for kvar enkelt og for samfunnet. Å sikre deltaking for flest mogleg unge er derfor ei viktig prioritering i internasjonal og norsk politikk. 

Forskingslitteraturen viser fleire tiltak og strategiar både på individ- og organisasjonsnivå, som generelt blir rekna som viktige i arbeidet med denne brukargruppa, blant anna tidleg innsats og tverrsektorielt samarbeid. Det er likevel komplekst å få innsatsane til å fungere godt, og det manglar forsking om kva resultat slike innsatsar får for unge i utanforskap.

Problemstilling

I denne avhandlinga blir fokuset retta mot NAV-kontors tilnærmingar til arbeidet med unge og korleis tenester til unge med komplekse utfordringar jobbar for å integrere tenesteleveringa gjennom tverrsektorielt samarbeid. Eg utforskar så korleis dette arbeidet og samarbeidet har samanheng med omfanget av unge utanfor opplæring eller arbeid i norske kommunar. 

Den overordna problemstillinga til avhandlinga er: «Kva tilnærmingar har NAVkontor til det lokale arbeidet med unge og korleis jobbar tenestene for å integrere tenesteleveringa til unge med komplekse utfordringar? Kan lokale arbeids- og samarbeidsformer bidra til å forklare forskjellar mellom kommunane i del unge utanfor arbeid og utdanning?»

I denne avhandlinga er det spesielt samarbeidet mellom arbeids- og velferdsetaten (NAV), Oppfølgingstjenesten og dei kommunale rus- og psykisk helsetenestene som står i fokus.

Metode

Tverrsektorielt samarbeid blir analysert med utgangspunkt i kontingensteori (contingency theory), der omgrepa integrering og differensiering blir brukt for å undersøke utfordringar som kan oppstå og strategiar for å handtere desse. Eg rettar analysane til avhandlinga mot å identifisere mønster på tvers av kontekster, og å samanlikne praksisar i casekommunar med ulike NEETandeler. Forskingsdesignet for prosjektet mogleggjer slike komparative studiar av kommunar med høgare og lågare andelar unge utanfor arbeid og opplæring (Neets) enn venta (utfallsmålet til studien). 

Gjennom ein kvantitativ analyse blei kommunane rangerte baserte på at observert NEET-del var konsekvent lågare eller høgare enn det som kunne ventast etter kontroll for ei rekke kjente risikofaktorar for at unge menneske kan miste tilknyting til arbeid og opplæring. Vidare blei det utført kvalitative intervju med formål om å studere arbeids- og samarbeidsformer som moglege forklaringsfaktorar til variasjonar i NEET-andelar.

Artiklene

I den første artikkelen til avhandlinga undersøkte eg korleis NAV-leiarar ved 18 NAV-kontor beskreiv rolla til NAV-kontoret i arbeidet for å motverke ung utanforskap. 

I den andre artikkelen studerte eg integrering og differensiering i tverrsektorielt samarbeid mellom tenester til unge utanfor opplæring eller arbeid. Denne studien inkluderte kommunar med både høgare og lågare andelar Neets enn venta, basert på den kvantitative analysen. Desse blei samanlikna for å identifisere systematiske forskjellar og likskapar på tvers av kommunane. 

Den tredje artikkelen til avhandlinga bygger på funna i dei to tidlegare artiklane, og gjennom ein fuzzy-set kvalitativ komparativ analyse (fsQCA) utforska eg om NAVs engasjement i tidleg innsats og tverrsektorielt samarbeid, og dessutan heilskaplege, integrerte tenester, kan forklare kvifor nokre kommunar har lågare NEET-andelar enn venta.

Funn

Studiane avdekker store forskjellar i korleis NAV-kontora tilnærmar seg arbeidet med ungdom. Nokre kontor viste ei proaktiv tilnærming med eit førebyggande fokus som involverte samarbeid med fleire tenester, mens andre beskreiv ei meir reaktiv tilnærming utan fokus på førebygging og tverrsektorielt samarbeid. 

Analysane viser vidare at kommunar som har færre neets enn venta, har ei høgare grad av både førebyggande innsats og heilskaplege, integrerte tenester på tvers av sektorar. I kontrast er tenestene meir fragmenterte og reaktive i kommunar med høgare NEET-del enn venta. Samla sett viser funna at tidleg innsats og eit integrert tenesteapparat i kommunane er viktig for å motverke ung utanforskap.