- 10.00: Prøveforelesning: «Å analysere yrkesfaglærerutdanningen som overgangsarena: Hvilke konsekvenser har valg av teoretisk perspektiv?»
- 12.00: Disputas
Bedømmelseskomiteen består av:
- Førsteopponent: professor Åsa Mäkitalo, Universitetet i Oslo.
- Andre opponent: lektor Henriette Skjærbæk, VIA University College.
- Leder av komiteen: professor Jens-Christian Smeby, OsloMet.
Disputasleder er senterleder Beate Elvebakk, Senter for profesjonsstudier, OsloMet.
Veilederne er professor Sølvi Mausethagen (OsloMet) og professor emeritus Anton Havnes (OsloMet).
Sammendrag
I denne avhandlingen studerer jeg hva som kjennetegner utdanning som overgang fra fagarbeid til lærerarbeid. Når stadig flere velger å bytte karriere i løpet av voksenlivet oppstår det nye studentgrupper i høyere utdanning, og i studien undersøker jeg yrkesfaglærerstudenters oppfatninger av yrkesfaglærerutdanningen som overgang fra å være fagarbeidere til å bli
yrkesfaglærere. Det er lite kunnskap om utdanninger som rekrutterer studenter fra arbeidslivet.
Tidligere forskning har i all hovedsak rettet fokuset mot overganger fra skole til høyere utdanning, eller fra høyere utdanning til arbeid. Det er i tillegg en overvekt av studier som tar et yrkesfaglærerperspektiv på overgangen fra fagarbeid. Denne studien tar et studentperspektiv.
Metode
Det empiriske datamaterialet består av deltagende observasjoner og feltsamtaler i tre ulike klasserom ved en treårig bachelorutdanning i Norge, samt seks fokusgruppeintervju med 28 yrkesfaglærerstudenter fra tre ulike fagområder.
I avhandlingen anvender jeg teoretiske perspektiver på profesjon og identitet for å studere overgangen. Overganger er endringer til noe, og dermed også, fra noe. Å studere overgang muliggjør derfor et fokus på den konteksten studentene kommer fra sammenliknet med den konteksten studentene gjør en overgang til.
Samtidig er utdanning en kontekst i seg selv, som rommer overgangen, og en arena som igangsetter og fremmer endringsprosesser. Studentenes oppfatninger av utdanning som overgang kaster lys over endringer og påfølgende utfordringer som kan oppstå når utdanning er en overgangsarena fra ett yrke til et annet. De teoretiske perspektivene muliggjør diskusjoner av utdanning som overgang og synliggjør aspekter som kan være fremtredende i utvikling av yrkesfaglæreridentiteten.
Artiklene
I den første artikkelen undersøker jeg hvordan studentene beskriver overgangen fra å være fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere, med særlig vekt på fagarbeideridentiteten. I artikkelen synliggjøres et aspekt av overgang som handler om å bryte med fagarbeid og fagarbeideridentitet. Som en fysisk og sosial kontekst skaper og muliggjør fagarbeid gitte følelser og væremåter som skiller seg fra læreryrket på flere måter.
Studien viser at overgangen innebærer å gi slipp på væremåter som studentene uttrykker at de (fortsatt) verdsetter, samt å bryte med tilhørighet og tilknytning til fellesskap med andre fagarbeidere, og med praksiser som har vært med på å definere dem som kompetente yrkesutøvere. Å gi slipp på noe som gir (eller, ga) tilhørighet og tilknytning bringer frem følelser som sorg og tap.
I den andre artikkelen viser jeg at forestillinger etablert i én kontekst kan skape utfordringer når de overføres til en annen. Fokuset i artikkelen rettes mot utfordringer knyttet til å ta med seg fagarbeiderkunnskaper- og ferdigheter, og viser noe av kompleksiteten knyttet til kontinuitet i en overgang. Det er grunnleggende forskjeller mellom fagarbeiderkonteksten og lærerkonteksten, og i overgangen møter studentene på krav om å transformere kunnskaper og væremåter etablert som fagarbeidere. Dette eksemplifiseres i studien med forskjeller mellom å guide lærlinger og å undervise elever.
For det første, handler det om utfordringer knyttet til å bryte fra hverandre begreper tilegnet i fagarbeiderkonteksten ned i mindre komponenter for å gi mening i undervisning av elever i lærerkonteksten. For det andre, stiller det krav til endring av umiddelbare handlemønstre etablert i fagarbeiderverdenen. Studien viser at transformasjon av kunnskaps- og væremåter oppfattes som en slags degradering, eller et tap, av hardt tilegnede fagarbeiderferdigheter.
I den tredje artikkelen belyses fremtredende trekk ved studentenes oppfatninger av utdanning som overgang. Ett slikt trekk er bruk av kontraster og motsetninger for å gi mening til møtet med «det nye» – altså, utdanningen og læreryrket – i overgangen. Studentene kontrasterer erfaringer i utdanningen med de tidligere erfaringene som fagarbeider. Som rammen for overgangen er utdanningen en igangsetter av endringer og en overgangsarena som plasserer studentene i kjernen av endringsprosessene.
Et annet trekk er studentenes bruk av metaforer til å beskrive utdanning som overgang. Særlig fremtredende er bruken av metaforer for å gi mening til emosjonelle utfordringer i møtet med utdanning og/ eller læreryrket.
Funn
Funnene i studien kan bidra med kunnskap om høyere utdanning som overgang fra ett yrke til et annet.
For det første finner jeg at overgangen fra fagarbeid til lærerarbeid kjennetegnes av brudd- og kontinuitetsaspekter, kunnskapsaspekter og emosjonelle aspekter. På den ene siden er det vesentlige forskjeller mellom de fysiske og sosiale kontekstene fagarbeid og lærerarbeid. Det er ulike mål med arbeidsoppgavene og rollen i arbeidslivet endres fra å produsere til å undervise.
Samtidig gjør studentene en overgang til et arbeid som er å kvalifisere andre til det de selv har vært, og forestillinger om kontinuitet mellom kontekstene representerer derfor en egen utfordring i overgangen. Kunnskapsaspekter retter seg spesielt mot utfordringer knyttet til å endre eller ta med seg fagarbeiderens kunnskaper og ferdigheter. Fagarbeid og lærerarbeid bygger på ulike kunnskapsformer. Dette er en ulikhet som medfører endringer som er utfordrende for studentene å håndtere. Særlig utfordrende er endringer knyttet til handle- og væremåter etablert som fagarbeider.
I tillegg kommer det frem tendenser til motstand mot akademisk kunnskap. Emosjonelle aspekter viser at endringene i overgangen bringer frem emosjoner som sorg, frustrasjon, følelser av degradering, ubehag, strev og kamp, og tap av kompetanse. Å bryte med fagarbeiderverdenen kan for eksempel innebære tap av praksiser som gir sosial og fysisk tilhørighet, og muligheter for anerkjennelse.
Jeg finner også at transformasjon av tidligere kunnskaper og ferdigheter kan gi en følelse av å gå fra å være ekspert til å bli nybegynner. For det andre finner jeg at de fremtredende aspektene har betydning for utvikling av yrkesfaglæreridentiteten, og funnene i avhandlingen bidrar til kunnskap om identitetsutviklingen til en studentgruppe i høyere utdanning som er mindre studert og forstått.
Kjennetegn ved denne studentgruppen er at de rekrutteres fra arbeidslivet, møter utdanningen med en etablert yrkesidentitet og skal utdannes til arbeid som (blant annet) er å kvalifisere andre til det de selv har gjort eller vært. Avhandlingen viser at dette er med på å skape noen særegne utfordringer som kan ha betydning for identitetsutvikling. Særlig betydning har utfordringene knyttet til å gi slipp på og/ eller bryte med fagarbeiderpraksiser, transformasjon av tidligere kunnskaper og ferdigheter og det å utvikle identifisering med den nye identiteten som yrkesfaglærer.
For det tredje, diskuteres yrkesfaglærerutdanningen som et mellomstadium (mellom fagarbeiderposisjonen og lærerposisjonen) som kan skape et tolkningsrom med muligheter for å utforske ulike forestillinger av fagarbeideryrket og læreryrket. Dette kan være viktig for utvikling av yrkesfaglæreridentiteten, og for å forme en profesjonsidentitet som
yrkesfaglærer.